Hagaløkka og Rønningen, kalk og kår

Hagaløkka og Rønningen skoler som har fått navn etter hver sin plass? gård. Navnet Hagaløkken kan komme av havnehage eller beitemark for hest og løkke som er et jordstykke - kanskje Hagaløkka er jordet ved havnehagen? Rønningen ble skilt ut fra Søndre Borgen i 1926. Rønningen kommer fra rydning, altså en rydningsgård. Begge skolene ligger på den eldgamle Borgen gård. Der er det funnet 11 gravhauger. Det gamle navnet var Byrgin - det kan komme fra berg eller fra byrghi som er innhegnet sted og -vin som er beitemark. Før sa Askerfolk gjerne Børjen. I middelalderen ble gården delt i Nordre og Søndre Borgen.

Hagaløkka skole ligger på Nordre Borgen. Rønningen ligger på Søndre Borgen. Utenfor Rønningen er det en stor kalkstein og på gården er det rester av en kalkovn. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning. Helt fra middelalderen fram til slutten av 1800-tallet ble det brutt kalkstein og brent kalk på mange gårder i Asker og Bærum.
Her og her og her står det om kalkbrenning på Søstrene på Værket 1814-bloggen vår. Og her er Kjell H. Kittelsens bok Brent kalk: 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. 

Hagaløkka var skilt ut fra Fusdalgården. I folketellingen fra 1865 kan vi se at såkornet - utsæden -  på Hagaløkka var 1/8 tønne hvete, 6/8 bygg, 3 havre, 1/8 tønne erter og 4 tønner settepotet. Det var 2 hester, 4 kuer, 8 sauer og 1 gris på gården. Det bodde en gårdbruker med kone, fire barn og en gammel bestemor - Mandens Moder, Livørekone på 80 år der.





En livørekone var en "pensjonert bondekone". Når husbonden og kona hans ble for gamle til å greie gårdsarbeidet, overtok eldste sønnen gården. Det  var vanlig å lage en føderådskontrakt mellom sønnen og de gamle foreldrene. Foreldrene fikk rett til å bo på gården så lenge de levde, også hvis gården skiftet eier. De hadde ofte et eget lite hus på gården, en kårstue, de fikk mat, brensel og andre husfornødenheter. Livørefolkene ble også kalt kårfolk - kårkall og kårkjerring. 
De gamle hjalp til på gården så godt de kunne. Barna på Hagaløkka syntes nok det var fint å ha bestemor så nær, for bestemor kunne lære bort strikking, synge salmer og sanger, fortelle eventyr og historier fra gamle dager og mye annet.

Bilder: Kalksteinen på Rønningen har vi tatt selv. Hardangerinteriør med jente som strikker malte Adolf Tidemand i 1847.