Høvik betyr høyvika, vika der de sanket høy. Gården ble ryddet i eldre jernalder. På 1800-tallet sa folk gjerne Hevik. Da var gården delt i Søndre og Nordre Høvik og husmannsplasser. Både Høvik og Høvik Verk skole ligger på Søndre Høvik.
Tidlig på 1800-tallet eide Marcus Pløen Søndre Høvik. På gården lå Bærums første villa, bygget av slottsprest Sverdrup i Christiania på slutten av 1700-tallet. Villaen ligger der enda.
Pløen eide også en del av Nordre Høvik og Ballerud, så eiendommen var en stor lystgård, med hager og parker etter engelsk mønster. Pløen var glad i alt som var engelsk. Han hadde engelske møbler og fikk sendt klær fra London etter siste engelske mote.
Lord Høvik, som han ble kalt, pleide å flytte fra Christiania og ut på landet til Høvik tidlig om våren og bli boende til jul. På landet levde han som grand signeur, en riktig stormann, og holdt åpent hus for venner og bekjente fra byen. Villaen på Høvik hadde ikke noe ordentlig kjøkken, så til store fester ble all maten laget i Pløens hus i Rådhusgaten 12. Derfra ble den fraktet til Høvik med hest og vogn langs den sølete og humpete Drammenske Kongevei - Gamle Drammensvei - som går rett forbi Høvik skole.
Om sommeren kunne Bærumsfolk ofte se Lord Høviks bygjester promenere - gå tur - eller spille battledoor and shuttlecock - badminton - i hagen. Grand signeuren selv red ofte rundt på den store eiendommen sin sammen med stallmesteren på gården og puddelen Tyrk som hver morgen løp til baker Bølling i Christiania med en kurv i munnen for å hente ferske rundstykker. Pløen døde på Høvik i 1836.
Høvik hadde flere husmannsplasser: Gullbakken, Saltbuvollen, Høvikoddden, Ommen, Myrenga og Holtet. På Holtet bodde Elling Holst som lagde Norsk Billedbog for Børn. Der står blant annet Kjerringa med staven.
Tidlig på 1800-tallet var det bare noen små husmannsplasser i viken der hvor Høvik Verk skole ligger nå.På husmannsplassen Høvikommen, eller bare Ommen var det kalkovn. Plassen lå ved sjøen ved Høvikstranden. Der ble kalksteinen brent til kalk - lim - til å mure med. På Ommenplassen var det også havn for båtene som fraktet stein fra kalkbrudd på Bjerkholmen.
Båtstø var en liten husmannsplass hvor småbåter la inn. Husmannen på Båtstø levde for det meste av å fiske.
I 1854 bygget engelskmannen Thomas Graham Smith en glasshytte på Høvikstranden for å produsere ølflasker.
I 1859 bygget skotten Robert Watson en helt ny glasshytte med åtte smelteovner og en 36 meter høy skorstein ble bygd. Det kom også nye arbeiderboliger, og skotske glassblåsere med familier bosatte seg der sammen med norske arbeiderfamilier. Senere ble det produsert lamper og lampeglass.
I 1873 ble det skole i tre små hus på Svartodden for 28 unger fra glassverket. Mer om Høvik Verks historie kan du lese her. Og her er en bok om Høvik Glasverk. Her er folketellingen fra 1801 og 1865.
Bilder: Villaen på Søndre Høvik. Forsiden på boken om Høvik Glasverk.