En folkevise fra Bærum - det er vel knapt til å tro!Det var Moltke Moe som lærte visa av Margit Schetling fra Bærum. Han skrev ned noen vers i 1852 og noen i 1882. Hva Løragris betyr er det ingen som riktig vet. Visa er også skrevet ned i Telemark og Setesdal, men Bærums-versjonen ser ut til å være den eldste. Her er flere versjoner.
Noen kaller grisen og visa Den store grisen, Låvgris, Loagris, Loiagris og Soagris.
Vi Søstrene lærte den av en gammel Bærumslærer for mange år siden. Hun sang Løragris, så da har vi fortsatt med det. Under her står Bærums-versene om Løragrisen. Og her finner du noter.
Løragris fra 1852
Og Grisen gik ut paa Bakken, paa Bakken
Ei Mil var han i Nakken, ja Nakken.
-Ja Loiagris.-
Og Grisen gik uti Hagan, i Hagan
Ei Mil var han i Magan, i Magan.
Og Grisen han hadde Rompe lang, ja Rompe lang
Hu rak fra Bærom til Amsterdam, ja Amsterdam.
Og Grisen gjorde en liden Lort, en liden Lort
Og femten Hester di truken bort, di trak en bort.
Og Grisen pissa en liten Skvet, en liten Skvet
Og femten Kværner de gik saa let, de gik saa let
Vers fra 1882
Og Grisen han hadde Hue, ja Hue,
Som største Prestens Stue, ja Stue
-Ja Loragris. -
Og Grisen han hadde Ører, ja Ører,
Som store Laavedører, ja Dører,
Og Grisen han hadde Øier, ja Øier,
Som store Tjern uti Skauer, ja Skauer
Og Grisen han hadde Føtter, ja Føtter
Som store Gran ja Røtter, ja Røtter
Og Grisen han hadde Buster, ja Buster
Som store Gran ja Kvisten, ja Kvisten
Tegning: Th. Kittelsen fra eventyret Grisen og Levemåten hans.