I gamle dager var det bjønn i Asker og Bærum. Oppi Hagahogget er det et gammelt bjørnehi. Her er det en fin turbeskrivelse.På Løkeneslandet i Asker er det en bukt som heter Bjønnapalen. Bukta der bjønnen lå pal betyr det. Der var det nok en bjønn som ble felt.
I Vestmarka ble visst siste bamsen skutt i 1780. Det var Even Pålsen Tjennsli som skjøt den i Ramsås skog. To daler fikk han i skuddpremie.
På Danielsbråten - Kampen - bodde storjegeren Ole Nilsen Kampen. I 1814 skjøt han 3 fullvoksne bjørner og en voksen ulv. Han skjøt også en bjørn i 1818 og en ulvegaupe i 1819. Da han døde i 1847 og det ble ryddet opp etter ham ble det funnet 88 bjørneskaller!
Sønnen til Ole, Jerpe-Hans, var også en dugelig jeger og skal ha skutt bjørn. Jerpe-Hans var med Bernhard Herre som kjentmann på i skauen. Bernhard Herre var en av de første fra Christiania som vandret og gikk på jakt i marka som turist, bare for moro skyld, uten å ha et arbeid å gjøre. Han skrev om Nordmarka og Krokskogen i En Jægers Erindringer som kom ut i 1849.
I 1845 kom Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt. Da var det rundt 3000 bjørner i Norge. Året etter at loven kom ble det felt 219 bjørner. Mellom 1850 og 1860 ble det skutt mellom 200 og 300 bjørn i året. Ordningen med skuddpremie varte fram til 1932 og i 1973 ble bjørnen totalfredet. Da var bamsefar nesten utryddet. Nå er det 150 bamser i Norge.
Bilde: Bjørnejakt, Johan Fredrik Eckersberg, før 1858.