En av yndlings- sangene mine da jeg var liten var den om Mass og Lasse på bjørnejakt, med bikkjdrap og sus og dus i Hosløse by, fylleslagsmål og knivstikking og 15 kjerringer som flaut i rømmegrautfettet. Det beste var når Mass og Lasse snakket. Jeg syns å huske siste verset sånn: "Eg er dau", sa'n Mass. "Som ei sild, sa'n Lass. "Seier du det," sa'n Mass til han Lasse. Mass og Lasse er skrevet ned mange steder i Norge og i Danmark og Sverige. I Danmark ble den trykt allerede i 1664 og den sto i Samling af Sange, Folkeviser og Stev : norske Almuedialekter med innledning av Jørgen Moe fra 1840. Her er visa på Hallingdalsk Dialekt.
Mass og Lasse er helt sikkert sunget og danset i Asker også, for det var Hulda Garborg som lagde danemåten til den i 1903-04, etter Sandøyardansen på Færøyene. Og Hulda bodde på Labråten som nå er en del av Asker museum. Under her er Huldas tekstversjon fra 1923.
Han Mass og han Lasse fra Norske dansevisur av Hulda Garborg
Han Mass og han Lasse dei gingo på råd
trio heile dagar til ende,
korleis no dei skulde bamsen få:
"Me skal skjot 'n," sa han Mass;
"selja hudi," sa 'n Lass.
"Segje du det!" sa 'n Mass te 'n Lasse.
Og Mass spende bogen upp fyr kne
trie heile dagar til ende.
So skaut 'n bjønnen, so han datt ned.
"Eg trur 'n datt," sa han Mass.
"Kom, tak fatt," sa han Lass.
"Segje du det!" sa'n Mass te 'n Lasse.
Han Mass drog bjønnen til Hosløse by;
der stod ei bikkje og gapa i sky.
"Vil ho bite?" sa 'n Mass.
"Ho er kje å tru på," sa 'n Lass.
Og Mass slo kloa i bikkje-skinn;
so rengde han ut, det som før var inn.
"No er ho daud," sa 'n Mass.
"som ein sau," sa 'n Lass.
Han Mass drog bjønnen til Hosløse Hus;
og der var no mykji sus og dus.
"No vil me drikke," sa 'n Mass.
"til me sturte," sa 'n Lass.
Og Mass han koka ein rjomegraut;
og femtan kjeringar i smøre flaut.
"Han er feit," sa 'n Mass.
"Han er heit," sa 'n Lass.
Han Mass sette øltunna uppå bord;
so slo 'n i halsen kvar einaste tår.
"Tvi so du drakk!" sa 'n Lass.
"Eg var tyrst," sa 'n Mass.
Då vart 'n Lasse so vreid som ein tysk;
han sputta og banna som han vore rysk.
"Du ska blø," sa 'n Mass.
"Lat oss slåst!" sa 'n Lass.
Og Lasse drog ut sin store tolekniv,
so kjøyrde 'n den i Masse's liv.
"Au, au!" sa 'n Mass.
"No er du daud!" sa'n Lass.
Dansemåten: Kvilesteg og hoppsteg. Alle dansar 5 kvilesteg og to sviktar av neste. Gut og jente tar saman med samdanstak 2, litt til sides for kvarandre, og dansar 10 hoppsteg rundt med sola (startar på venstre), gjerne 21/2 gong rundt. Hm. Vi skulle nok hatt et dansekurs med Hulda Garborg.
I 1897 flyttet Hulda og Arne Garborg til Labråten på Hvalstad i Asker. Hjemmet deres ble møtested for Askerkretsen. Hulda var brennende opptatt av norskdomsrørsla, at den norsk bondekulturen, landsmålet, folkedansen, bondedraktene og tradisjonsmaten ikke måtte forsvinne.I 1895 ble hun leder av Det Norske Spellaget som spilte teater på nynorsk og ble Norges første riksteater. I 1912 ble Spellaget omgjort til Det Norske Teatret.
I 1902 dro hun til Færøyene for å studere folkeviser og sangdanser. Vel hjemme startet hun songdanslag, fikk utgitt Norske folkevisor med danseinstruksjoner i 1903 Da kom også boka Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir). Hulda utviklet festdrakter, bunader, til å danse i. Flere av bunadene brukes i dag. I 1907 kom Matstell paa Landsbygdi og i 1913 kom Norske dansevisur. blant mye annet! Her er om dans fra dagboken hennes fra 1903 til 1914. Morsom lesning!
Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og den første kvinnen i formannskapet i Asker kommune. Hun bodde på Labråten til hun døde i 1934. Her er bilder av Hulda på Labråten og Labråten nå. Og her er mer om Hulda.
Bilder: Bilde: Liten men god, Th. Kittelsen. Hulda Garborg i Huldadrakten, foto Eivind Enger.