Asker betyr asketrær og har navn etter asketrærne på Askergårdene. Askar het de fra gammelt og ble ryddet en gang i jernalderen. I vikingtiden og utover middelalderen het Askerbygda Skogheimsherad, etter gården Skogheimr, skoggården. Senere ble Skogheim til Skouom. Nå heter den Skaugum. Skogheimr ble også ryddet i jernalderen, på samme tide som Haslum - Haslheimr og Tanum - Tunheimr. Bærum - Bergheimr - var antagelig også en gård fra den tiden.Askar var kanskje ikke den eldste gården i Skogheimsherad, men mektig og viktig var den. Ved gravhaugene ved kirken har det antagelig vært et gammelt kultsted hvor folk samlet seg til blot og ting. Da folk i Skogheimsherad vendte seg til Kvitekrist på 1100-tallet ble det bygget kirke på Vestre Asker.
Vikingene trodde at den første mannen - Ask - ble laget av en askestamme og at verdenstreet Yggdrasil var et asketre. Asken var hellig, og brukbar til mye. For eksempel til dyrefôr. Å bruke lauv og kvist til dyrefôr har folk gjort fra eldgammel tid. Asketreet har store blader og høy fôrverdi og var spesielt bra. For å kunne høste blader og greiner ble askestammene styvet - kuttet av et stykke over bakken i passe høyde og sånn at ikke husdyra rakk opp til knopper og lauv. Med jevne mellomrom ble styvingstrærne lauvet, rispet eller riset og gitt til dyra. Her kan du lese mer.
Sånne askestyvinger kalles også askekaller. I Asker er det askekaller nesten over alt, til og med i kommune-våpenet.Noen av askekallene ved Asker kirke er nesten 250 år gamle. De ble plantet av sogneprest Johan Christopher Vogelius mellom 1752 og 1780. En hel alle´av styvingstrær fikk han plantet i veggrøftene langs Kirkeveien, for der kunne det ikke vokse noe annet nyttig. De ser ut som en flokk småtroll som står vakt på hver side av veien.
Bilder: Askers kommunevåpen. Askestyvingen har jeg tegnet.