For Elle melle - det kan være ilden som melder. Det kan være vardebålet som brenner og forteller at leidangsskipet går ut i år og at du skal sitte rygg i rand og ro i tospann, med ryggen mot himmelranda og to mann på åra, sånn som vikingene rodde.
Elle melle
deg fortelle
skipet går
ut i hår
rygg i rand
to i spann
snipp snapp snute
du er ute
på ei lita silkepute
silkeputa sprakk
virre virre vapp
du slapp.
Det er i hvert fall noen som mener at ellingen er helt fra 900-tallet da Håkon den gode Adalsteinsfostre var konge i Norge. Det var han som innførte leidangen for å forsvare landet. Hele kysten og elvene så langt opp som laksen gikk ble delt inn i 270 skipreider. Alle frie bønder i en skipsreide hadde plikt til å bygge, holde i orden og utruste et leidangsskip og dra i krig eller på vikingtokt. Når skipene skulle ut ble det varslet med veter - vardebål - på høye topper.
Sånne vardebål har mange navn: Brannvarde, vedvarde, ildvarde, vete, våttå, baune. I Asker og Bærum har det vært brent vardebål på Vardåsen, Skaugumsåsen og Kolsås fra eldre jernalder til 1814! Her og her har vi også skrevet om vardebål, på Søstrene på Værket 1814-bloggen.
Tegning: Erik Werenskiolds illustrasjon til Olav den helliges saga, "Olav styrer ud fra Tunsberg" står det visst, fra Snorre Sturlasons Kongesagaer, 1899. Fra digitalt.museum.