Jeg vil være elling-kjerring på Røros, jeg. Og særlig i dag, når de åpner martnan!Ellinga mellinga martnasguten
kyssa kjerringa midt på truten
Det skal du ha for ditt stygge troll
Kom og rekn til tolv
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12.
Røros Kobberverk var i drift i 333 år, fra 1644 til 1977. Det var verket som skulle ha monopol på all handel i bergstaden. Men om vinteren var det mye tuskehandel og ulovlig kjøp og salg. På 1700-tallet ble det slutt på monopolet.
Fram mot midten av 1800-tallet skriver Eilert Sundt at "Her var overhoved fuldt marked fra nytår af til ud i marts."
I 1854 ble det så bestemt, etter kongelig resolusjon, å avholde marked: "Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag."
Første tirsdag i februar kom lasskjørere ifra bygdene og fôrbønder fra Sverige med alt som folk i bergstaden kunne trenge: erter og korn, salt sild i tønne, tørrfisk og småsei, salt kjøtt og flesk, smør og ost, lin, lerret og vadmel, humle til ølbrygging, tobakk og brennevin. Det er ikke mye erter og humle nå for tiden, men fortsatt er det handelsboder og akkedering, buskspell, markedsløyer og polsdans, håndgemeng og yrende folkeliv og martnasgutter som kysser kjerringer på truten. En og annen knert vanker det vel også, akkurat som før. Dette skrev Jon J. Grue fra Dalsbygda i dagboka om martnan i 1854, herfra:
"… Paa det første afholdte Marked var ualmindelig meget Folk; meget Handel gikk for sig; der var opslaaede mange Kramboder, foruden de som stedse vare paa Røros. Et Brændevins skjenkehuus blev med Beskatning holdt aabent i den gamle Bredals-Gaarden, hvor det blev ruset og duset meget. Men imidlertid hørtes der dog ikke at der skeedte nogen betydelig stor Overlast ved dette Fylderie. Hedmarkingerne og Guldalingerne, men ogsaa Gudbrandsdalingerne tilførte en temmelig stor Mængde Meel og Korn, Sild og Fisk.”
Bilde: Hyttklokka og Bergstadens Ziir i strålende martnasvær.