Den vellinga i ellinga vellinga ernok tynn vassgraut. På 1800-tallet åt folk gjerne graut eller velling flere ganger om dagen. Og når det var lite mjøl i mjølbingen kunne det være mosemel i vellinga fra matmose, lutet islandslav. Så fikk du metta di den dagen.
Det var velling Mumle Gåsegg skreik på mens han lå i gåsegget: "Sild og velling, graut og mjølk!" Ja, det var kar som gjorde vei i vellinga! Prinsesse fikk han også, og hele kongeriket.
Bilde: Fra eventyret Kjetta som var så fæl til å ete, Th. Kittelsen 1907.