Graut i senga? Er det dynegraut, sånn risengrynsgraut som godgjør seg noen timer i sengevarmen? Neida. Sengegraut er barselgraut, graut til barsøl - eller barns-øl - barselsgilde.I middelalderen var barseltiden 40 dager. Mor ble regnet som uren og udøpt i ukene fra fødselen til første kirkegang når hun skulle være inngangskone og følges til alteret av presten og ungen skulle døpes. I den tiden måtte mor og barn beskyttes mot onde makter og trollpakk. Hvis en ikke passet på kunne det plutselig ligge en bytting i vogga.
I barseltiden kom sendingskjerringene. Det var naboer og slektninger som kom med mat og hjelp. Mora skulle hvile, ikke koke og streve. Kjerringene hadde med seg sengegraut - fint pyntet rømmegraut, kanskje med sukker og kanel i rutemønster på toppen eller med hardkokt egg og sviske eller rosin. Grauten ble også kalt feitegraut. Mora trengte mye fett for å komme til hektene. Og hvile. Å føde barn i gamle dager var som å stå med en fot i grava.
Fettet i sengegrauten var også fint å smøre på såre barnerumper. Men det kunne bli mye sengegraut. Så sent som i 1957 var det en kone fra Byneset som fikk 30 sendinger med rømmegraut.
Det er mange måter å koke rømmegraut på. Her er noen gamle oppskrifter. På midten av 1700-tallet spiste folk Marias sengegraut første juledag.På Færøyene heter sengegraut nornagreytur - nornegraut. Og hvis ei jente svir grauten blir hun ikke gift det året.
Her er en interssant artikkel: Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv.
Bilde: Grautkjerringer, Th. Kittelsen, 1904.