Marken i Christiania

Det var ikke Røros som hadde marked i februar på 1800-tallet. I Christiania var det også vintermarked, fra middelalderen og fram til 1899. Det var til Krestjan-marken Asker- og Bærumbøndene dro, for å kjøpe og selge og more seg. Det var mest praktisk å holde marked om vinteren, da var det is på vann og myrer og lett å ta seg fram med sledelass. Fra Asker og Bærum gikk raskeste vinterveien over fjordisen.

Krestjan-marken var stor stas! Første tirsdag i februar åpnet det med klokkeringing fra Domkirken og Stortorvet fullt folk og salgsboder og bønder som solgte spekekjøtt og ost og smør, hjemmevevd og hjemmestrikket av ull og lin og annet som de produserte på gården. Med seg hjem kjøpte de luksusvarer, te, tobakk og brennevin, kakao, krydder, sukker, pyntesaker, apotekervarer, kanskje leketøy, silkebånd og fine kjøpestoffer av silke og bomull, husgeråd, bøker. Og hester.

I 1879 skrev Ole Kristian Haug i Noteringsboken sin om bror og nabo på hestehandel: "15. Februar kom Hans hjem fra Kristiania Marked borte 15 dage, paa Solberg havde solgte 3 Hester 2 Jegerhester 5 aar gamle omtrent 700 kr hver 1 Hest Blakken stor og grov Hest 100 kr Hans solgte Borken 900 kr." 

På marken møttes all slags folk. Under her står Henrik Wergeland midt blant bønder og arbeidsfolk, rakkerunger og respektable borgere og fine fruer på Cristiania-marken rundt 1840. Der er også madam Nubsen, jordmor i Christiania i nesten 50 år. Kan det være hun i den rutete kåpen, tro?

Christiania-markedet var en fest! Ungene hadde skolefri. Universitetet holdt ikke forelesninger, til og med i Høyesterett tok man fri for å delta i markedsløyene. Det var lirekassemusikk og sirkusakrobater, tryllekunstnere, slangemennesker, damer med fullskjegg, verdens sterkeste mann, kjempekvinnener, spåkoner, åndemanere, sabelslukere, karer som slukte hele sild og dro dem opp igjen med en hyssing! En gang kunne man til og med oppleve "den nettop på vestlandet innfangne havfrue". Etter noen dager ble hun avslørt som en helt vanlig dame med hale av metall. Men moro var det! Og over alt fikk du kjøpt blåseblærer og honningkaker. Og brennevin. Og da ble det fort slossing. Å jo, Krestjan-marken var en fest!



Her forteller Nicolai Heiestad om marken i 1875 i boka "En liten gutt fra Vaterland." Kanskje han var selve vatlandsgutten? Og her forteller Sigbjørn Obstfelder i et brev til sin bror om "markedet i Kra" i 1885 .
Bilder: Marken på Stortorvet med domkirken med boder rundt 1830. Marked på Stortorvet fra 1843 av den danske maleren L.W.Th. Bratz.