Viser innlegg med etiketten før og nå. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten før og nå. Vis alle innlegg

onsdag 17. februar 2016

Marken i Christiania

Det var ikke Røros som hadde marked i februar på 1800-tallet. I Christiania var det også vintermarked, fra middelalderen og fram til 1899. Det var til Krestjan-marken Asker- og Bærumbøndene dro, for å kjøpe og selge og more seg. Det var mest praktisk å holde marked om vinteren, da var det is på vann og myrer og lett å ta seg fram med sledelass. Fra Asker og Bærum gikk raskeste vinterveien over fjordisen.

Fil:Markedstortorv1830.jpg








Krestjan-marken var stor stas! Første tirsdag i februar åpnet det med klokkeringing fra Domkirken og Stortorvet fullt folk og salgsboder og bønder som solgte spekekjøtt og ost og smør, hjemmevevd og hjemmestrikket av ull og lin og annet som de produserte på gården. Med seg hjem kjøpte de luksusvarer, te, tobakk og brennevin, kakao, krydder, sukker, pyntesaker, apotekervarer, kanskje leketøy, silkebånd og fine kjøpestoffer av silke og bomull, husgeråd, bøker. Og hester.

I 1879 skrev Ole Kristian Haug i Noteringsboken sin om bror og nabo på hestehandel: "15. Februar kom Hans hjem fra Kristiania Marked borte 15 dage, paa Solberg havde solgte 3 Hester 2 Jegerhester 5 aar gamle omtrent 700 kr hver 1 Hest Blakken stor og grov Hest 100 kr Hans solgte Borken 900 kr." 

På marken møttes all slags folk. Under her står Henrik Wergeland midt blant bønder og arbeidsfolk, rakkerunger og respektable borgere og fine fruer på Cristiania-marken rundt 1840. Der er også madam Nubsen, jordmor i Christiania i nesten 50 år. Kan det være hun i den rutete kåpen, tro?

Christiania-markedet var en fest! Ungene hadde skolefri. Universitetet holdt ikke forelesninger, til og med i Høyesterett tok man fri for å delta i markedsløyene. Det var lirekassemusikk og sirkusakrobater, tryllekunstnere, slangemennesker, damer med fullskjegg, verdens sterkeste mann, kjempekvinnener, spåkoner, åndemanere, sabelslukere, karer som slukte hele sild og dro dem opp igjen med en hyssing! En gang kunne man til og med oppleve "den nettop på vestlandet innfangne havfrue". Etter noen dager ble hun avslørt som en helt vanlig dame med hale av metall. Men moro var det! Og over alt fikk du kjøpt blåseblærer og honningkaker. Og brennevin. Og da ble det fort slossing. Å jo, Krestjan-marken var en fest!



Her forteller Nicolai Heiestad om marken i 1875 i boka "En liten gutt fra Vaterland." Kanskje han var selve vatlandsgutten? Og her forteller Sigbjørn Obstfelder i et brev til sin bror om "markedet i Kra" i 1885 .
Bilder: Marken på Stortorvet med domkirken med boder rundt 1830. Marked på Stortorvet fra 1843 av den danske maleren L.W.Th. Bratz.

tirsdag 16. februar 2016

Elling fra Røros

Jeg vil være elling-kjerring på Røros, jeg. Og særlig i dag, når de åpner martnan!

Ellinga mellinga martnasguten
kyssa kjerringa midt på truten
Det skal du ha for ditt stygge troll
Kom og rekn til tolv
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12.

Røros Kobberverk var i drift i 333 år, fra 1644 til 1977. Det var verket som skulle ha monopol på all handel i bergstaden. Men om vinteren var det mye tuskehandel og ulovlig kjøp og salg. På 1700-tallet ble det slutt på monopolet.

Fram mot midten av 1800-tallet skriver Eilert Sundt at "Her var overhoved fuldt marked fra nytår af til ud i marts."
I 1854 ble det så bestemt, etter kongelig resolusjon, å avholde marked: "Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag." 

Første tirsdag i februar kom lasskjørere ifra bygdene og fôrbønder fra Sverige med alt som folk i bergstaden kunne trenge: erter og korn, salt sild i tønne, tørrfisk og småsei, salt kjøtt og flesk, smør og ost, lin, lerret og vadmel, humle til ølbrygging, tobakk og brennevin. Det er ikke mye erter og humle nå for tiden, men fortsatt er det handelsboder og akkedering, buskspell, markedsløyer og polsdans, håndgemeng og yrende folkeliv og martnasgutter som kysser kjerringer på truten. En og annen knert vanker det vel også, akkurat som før. Dette skrev Jon J. Grue fra Dalsbygda i dagboka om martnan i 1854, herfra:

"… Paa det første afholdte Marked var ualmindelig meget Folk; meget Handel gikk for sig; der var opslaaede mange Kramboder, foruden de som stedse vare paa Røros. Et Brændevins skjenkehuus blev med Beskatning holdt aabent i den gamle Bredals-Gaarden, hvor det blev ruset og duset meget. Men imidlertid hørtes der dog ikke at der skeedte nogen betydelig stor Overlast ved dette Fylderie. Hedmarkingerne og Guldalingerne, men ogsaa Gudbrandsdalingerne tilførte en temmelig stor Mængde Meel og Korn, Sild og Fisk.” 

Bilde: Hyttklokka og Bergstadens Ziir i strålende martnasvær.

tirsdag 2. februar 2016

Asker og Bærum, før og nå

Jeg lager et kart til 1.klasseturneen i Asker og Bærum. Og jammen er det stor forskjell på hvordan det var her før og nå!

Før, for rundt 200 år siden, bodde nesten alle i Asker og Bærum på gårder og husmannsplasser. Det var hester og griser, kuer og sauer og jorder over alt. Det var seterdrift i skauen, og ulv og bjørn.

De små husene på kartet var gårder før i tiden. Nå er det skoler der. Nesten alle skoler i Asker og Bærum har navn etter en gård eller husmannsplass. Det er rart å tenke på at det kanskje var fjøs der hvor skolen er nå. Kanskje det gikk høner i skolegården. Kanskje det vokste korn og poteter på idrettsplassen. Og det var kanskje veldig langt til nærmeste nabo.

Nå er det hus og naboer over alt og nesten ingen jorder og kuer. Og det er veier over alt. Før var det nesten ingen veier. Mellom gårdene var det små humpete, hullete søleveier og stier mellom gårdene, omtrent sånn som den på tegningen under her. Og så var det noen litt større hovedveier som var nesten like humpete og hullete og sølete.

En av hovedveiene var Kongeveien mellom Oslo og Drammen. Det er den brune streken på kartet som går forbi Høvik og Blommenholm og Jong. Noe av den veien går akkurat samme sted nå for tiden som i gamle dager. Oslo het forresten ikke Oslo men Kristiania. Og på veiene kjørte det ikke biler men hester og kjerrer og vogner. Og om vinteren gikk hovedveien over isen, med hest og slede. Da kunne det noen ganger løpe ulv etter sleden!  


Bilder: Utsnitt fra 1.klassekartet. Hestekjerra tegnet Johannes Flintoe en gang på 1800-tallet.