Viser innlegg med etiketten elling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten elling. Vis alle innlegg

onsdag 24. februar 2016

Velling

Den vellinga i ellinga vellinga er
nok tynn vassgraut. På 1800-tallet åt folk gjerne graut eller velling flere ganger om dagen. Og når det var lite mjøl i mjølbingen kunne det være mosemel i vellinga fra matmose, lutet islandslav. Så fikk du metta di den dagen.

Det var velling Mumle Gåsegg skreik på mens han lå i gåsegget: "Sild og velling, graut og mjølk!"  Ja, det var kar som gjorde vei i vellinga! Prinsesse fikk han også, og hele kongeriket.


Bilde: Fra eventyret Kjetta som var så fæl til å ete, Th. Kittelsen 1907.

søndag 21. februar 2016

En elling fra Bærum

File:The birds of America (Pl. 478) (8594230845).jpgGikkori gakkori
Arra barra dindo
Då bissi beisi
Sia sia sindo
Sibbe dori sari
Sibbe dori sei 
Sibbe dori akka bakka 
Nei ma sa!

Denne ellingen lærte vi Randi. Hun er over 80 år og har bodd i Bærum hele livet. Hun husker godt ellingen fra hun var liten, og mente den kanskje kunne komme fra Finland.

Lurer du på hvorfor det er en smålom på bildet? I Finnmark er det et vann som heter Gakorivann på norsk, Gáhkkorjávri på samisk og Kaakkurijärvi på kvensk. Gáhkkor eller gákkur er smålom på samisk. Kvenene kaller den kakkuri. Og kvener er finner som har utvandret til Norge. Skulle være morsomt å vite noe mer om den ellingen. Er det noen som vet noe, tro?

Lommen er forresten en raring, med beina nesten utpå halen. Det er fra den gangen Vårherre skapte den og den fløy i vei før den var ferdig. Vårherre kastet føttene etter den, men så traff de altfor langt bak. Lom kommer av norrønt Lómr, en som klynker eller klynking. Kanskje lommen klynker så sårt på grunn av det med føttene?

Bilde: John James Audubon, The Birds of America, from Drawings made in the United States and their Territories, 1844.

torsdag 18. februar 2016

Eisikka deisikka

Den aller beste av alle ellinger er eisikka deisikka! Kort og fort og fin og stopp kommer alltid på Hanna. Da blir hun sur og sier at jeg jukser. Men ellingen er jo sånn, eller?

Eisikka deisikka luntan tuntan stopp!

Noen sier at den egentlig er sånn:
Eisikke, deisikke 
luntam tuntam.
Killeri karsjam
billeri barsjam.
Isam bisam topp
stopp!

Men noen sier at den er sånn:
Esike desike luntan tuntan. Semmeli make kokkeli kake. Nabbeli dabbeli dank!

På Skjetten sier de sånn:
Eisika, deisika, luntan, tuntan. Himlan Tarzan, Telga Larsan. Ti, li, luppan tuppan teis!

Og i Sverige har de masse forskjellige eisikker:
Eisika, deisika, luntan tuntan, Himlan tarsan, himlan tarsan. Pi, li, lippam pippam pei!
Esike desike luntan tuntan Simeli maka kuckeli kaka. Ärtan pärtan piff paff puff!
Esike desike luntan tuntan. Simili maka kokeli kaka. Ärtan pärtan puff!
Esike desike luntan tuntan. Semmeli maka kuckeli kaka. Nabbeli dabbeli dank!
Essike, dessike, luntan, tuntan. Simmelimaka, kuckelikaka. Ärtan, pärtan, piff, paff, puff!
Essike, tessike, tonko, lonko. Stmike, mike, kulte, kalte. Mikama, tais, tilleri, tippan, tuttan, pois!

Det er SÅ mange ellinger! Over alt hvor det er unger er det ellinger, i land og bygder og byer og på hvert gatehjørne er det forskjellige ellinger! Gamle og nye! Lange og korte! Så jeg tenker nok jeg gjør det på min egen måte, jeg. For det er da ingen som kan bestemme over en elling? Eller?

Bilde: Fra Budstikka.

tirsdag 16. februar 2016

Elling fra Røros

Jeg vil være elling-kjerring på Røros, jeg. Og særlig i dag, når de åpner martnan!

Ellinga mellinga martnasguten
kyssa kjerringa midt på truten
Det skal du ha for ditt stygge troll
Kom og rekn til tolv
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12.

Røros Kobberverk var i drift i 333 år, fra 1644 til 1977. Det var verket som skulle ha monopol på all handel i bergstaden. Men om vinteren var det mye tuskehandel og ulovlig kjøp og salg. På 1700-tallet ble det slutt på monopolet.

Fram mot midten av 1800-tallet skriver Eilert Sundt at "Her var overhoved fuldt marked fra nytår af til ud i marts."
I 1854 ble det så bestemt, etter kongelig resolusjon, å avholde marked: "Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag." 

Første tirsdag i februar kom lasskjørere ifra bygdene og fôrbønder fra Sverige med alt som folk i bergstaden kunne trenge: erter og korn, salt sild i tønne, tørrfisk og småsei, salt kjøtt og flesk, smør og ost, lin, lerret og vadmel, humle til ølbrygging, tobakk og brennevin. Det er ikke mye erter og humle nå for tiden, men fortsatt er det handelsboder og akkedering, buskspell, markedsløyer og polsdans, håndgemeng og yrende folkeliv og martnasgutter som kysser kjerringer på truten. En og annen knert vanker det vel også, akkurat som før. Dette skrev Jon J. Grue fra Dalsbygda i dagboka om martnan i 1854, herfra:

"… Paa det første afholdte Marked var ualmindelig meget Folk; meget Handel gikk for sig; der var opslaaede mange Kramboder, foruden de som stedse vare paa Røros. Et Brændevins skjenkehuus blev med Beskatning holdt aabent i den gamle Bredals-Gaarden, hvor det blev ruset og duset meget. Men imidlertid hørtes der dog ikke at der skeedte nogen betydelig stor Overlast ved dette Fylderie. Hedmarkingerne og Guldalingerne, men ogsaa Gudbrandsdalingerne tilførte en temmelig stor Mængde Meel og Korn, Sild og Fisk.” 

Bilde: Hyttklokka og Bergstadens Ziir i strålende martnasvær.

mandag 15. februar 2016

Vatlandsguten

Vatlandsguten, han som er i ellinga vellinga, har du lurt på hva det er for en kar? Det er nok en gutt fra Vaterland, skal vi tro denne ellinga fra Røros:

Ellingen vellingen Vaterlandsgutten
slo til kjerringa med vaskerkluten.
Det skal du ha ditt stygge troll
fordi du ikke kunne telle til tolv.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12


Bridge, at Christiania (JW Edy plate 52).jpg


Han var fæl, altså, den vaterlandsgutten! Dra til kjerringer med en vaskeklut! Skal tro hva han var for slags fyr? I hvert fall var ikke Vatererland noe sted for respektable borgere på 1800-tallet. På Vaterland var det høkere med snuskete handelsvirksomhet og brennevinsalg, der var det lugubre vertshus og losjier og hus for fruentimmer med tvilsomt rykte. I 1868, skrev Eilert Sundt, var det 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru. Mang en bonde i byen ble bondefanget - regelrett rundlurt og ranet og banket gul og blå  på Vaterland. Kanskje han drev med bondefangeri, vatlandsgutten?

På 1600-tallet var Vaterland en forstad mellom gamle Opsloe og bymuren rundt den nye fine Christiania. Det var slum og fattigslige rønner hvor det bodde løsarbeidere i trelasthandelen, plankekjørere og sjømenn. I 1658 fikk stattholder Nils Trolles brent hele rasket, men det ble raskt bygget nytt, handelsgårder hvor høkere gjorde store penger på småhandel med bygdefolk, småbedrifter, brennevinssalg og etablissementer for gatens løse fugler. 

Vaterland ved Akerselvens utløp var fuktig og leirete, langgrunt og vasstrukkent. Der lå de digre bordtomtene med hundrevis av plankestabler. På 1600-tallet lastet hollandske skuter tømmer der. Watterland kalte de det, vannland. Rundt 240 sagbruk leverte planker til byen. De ble kjørt med hest og slede på Strømsveien vinterstid. Det kunne stå hestelass i kø fra Strømmen til bordtomtene i Bjørvigen og det kunne være 3000 mann i arbeid med kjøringa. Kanskje vatlandsguten var plankekjører?

4. mai 1819 brant det på bordtomtene. Hele trelastlageret, en reperbane, et tjærelager og noen pakkhus gikk opp i røyk. Christianias rikeste familier ble ruinert og brannen ble kalt en landsulykke. Det var en kar som het Ole Olsen Østbye, også kalt Ole Niefing fordi han hadde bare ni fingre, som ble mistenkt for å ha tent på. Kanskje Ole Niefing var vatlandsguten?

Fra 1645, da Vaterlands bru ble bygdog  til Nybrua kom i 1827 gikk hovedveien til byen østfra gjennom Vaterland, langs Brugata og Storgata, Vaterlands Storgade. I 1839 ble Vaterland en del av byen. Og fra 1854 kunne vatlandsgutten ta toget fra Østbanestasjonen. Den var endestasjon for Hovedbanen - Norges første jernbane  mellom Christiania og Eidsvoll.
   
Bilder: Vaterlands bru, John William Edy 1800. Kart over Christiania, optaget ifölge Communebestyrelsens Foranstaltning i Aaret 1858 af I. W. G. Næser ; udgivet med Rettelser til 1ste Januar 1861. Kart over Christiania 1830.

Fil:Christiania kart 1830.jpg

søndag 14. februar 2016

Kjerring-elling på morsdagen

Flere kjerring-ellinger. Har du en smule vett mellom øra, så steller du pent med kjerringer. Da kan det hende de gjør deg et morsstykke igjen.

Elvrom:
Ælinga mælinga 
vatlandsguten tok a i nakken
slengd a i bakken;
det skær du ha ditt stygge trøll
for det du itte kunne rekne tel tølv.

Sverige:
Ällinga, vällinga, vattenspruta.
Slog en käring mitt på truta´
Här ska du få, ditt otäcka troll,
för att du inte kan räkna till tolv!
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12!

Bilde: Th. Kittelsens tegning til eventyret om Gutten som skulle tjene 3 år uten lønn, 1907. Fra digitalt.museum.

onsdag 10. februar 2016

Ellinga vellinga vatlandsguten

Det er en elling som er spesielt fin når vi Søstrene krangler om hvem som skal være troll, og det er Ellinga vellinga vatlandsguten. Det er ikke bra med gutter som slår gamle kjerringer midt på truten. Men ellinga virker. 12 er troll, ikke noe mer å krangle om.
Vi pleier å ta den sånn:

Ellinga, vellinga,
vatlandsguten,
slo til kjerringa
midt på truten.
Det skal du ha
ditt stygge troll,
fordi du ikke
kunne telle til tolv.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12

Her var det Hanna troll og jeg ble de tre Bukkene Bruse. Hun er ikke blid! Selv om trollet bare er lagd av en gammel sokk.


Bilde: Fra den store barnehagemarsjen til Barnas Turlag DNT Oslo og omegn.

Elle melle ski på hår

Vi Søstrene sier skipet går ut i hår når vi elle meller. Det er litt rart med et skip som går i hår. Det er noen som sier skipet går ut på hår. Det er like rart. Men så er det noen som mener at det er ski som går på hår, ikke skip.

Hæ, sier du kanskje, ski på hår? Joda, ski med hår på undersiden har folk brukt helt fra steinalderen. Steinaldermenn gikk på jakt med en lang styreski og en kort sparkeski med pels fra reinsdyr eller elg under. Hårene vendte bakover og ga god gli uten å glippe og godt feste i bakkene.  

Fra Alvdal kommer elle mellen under her. Det kunne kanskje like gjerne være ski på hår som si på hå?

Elle melle
Tipp og telle,
Si paa haa,
Ut aa gaa
Nikk og renn,
Tore spenn,
Snipp snapp snute.
Ute!

Pelsski kalles andor. I Østerdalen brukte folk andor utover på 1800-tallet. Den venstre styreskien var gjerne smal og kunne være opptil 3 meter lang mens den høyre andoren var bred og skinnkledd under og kunne være opptil 1 meter kortere. Det er sånne ski skiløperen på bildet har. Han er soldat i Jegerkorpset med uniform og mundering fra rundt 1800 - en langski og en skinnkledd andor, hælbindinger og en lang skistav. Kanskje han er fra Elverumske Skilöber Compagnie. "Naar Sneen hænger ved, bør Karlen altid være forsynet med Ister for at smøre Langskiet; thi ellers kommer han ikke langt", ble det rapportert fra Elverum i 1761.

Utover på 1800-tallet smurte folk skiene med alt mulig: tjære og talg, saueblod og sild, kvae, harpiks og parafinvoks og linolje. Fridtjof Nansen brukte stearin under skiene over Grønland. I 1888 kom den første annonsen for skismøring, Thranes Skismørelse, i Norsk Idrætsblad. Den var nok bedre enn kvae eller for eksempel nøkkelost som visstnok ble brukt i Husebyrennet i 1885. Men det er fortsatt noen som mener at pelsski er best.

Bilde: Tegnet av Johannes Senn:"En norsk Skieløber." publisert 1811, fra wikipedia.
Ellingen er fra Sigurd Nergaard: Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : folkeminne frå Østerdalen III. 

mandag 8. februar 2016

Elle melle i Danmark og Sverige

File:Image taken from page 84 of 'Old Ocean. Illustrated' (11089293843).jpgI Danmark sier de ælle bælle når de elle meller:

Ælle bælle
mig fortælle.
Skibet går til Åbenrå
køber for en skilling skrå.
Deler den i dele syv
en-to-tre-fire-fem-seks-syv.
Ræven er en hønsetyv
fra hans næse til hans mund
vejer firsindstyve pund.
Ole Vip, Ole Vap,
Ole Snustobak.
Du slap.

Åbenrå var en av de viktigste sjøfartsbyene i Danmark på 1800-tallet. Det mest berømte seilskipet som ble bygget der var klipperen Cimber. Den seilte fra Liverpool til San Francisco på 106 døgn - bortimot 4 måneder - i 1857. Det var verdensrekord på den tiden. Nå tar det bare en dag med fly.

Firsindstyve er 80. Og skrå er sammenrullede tobbakksblader til å tygge på. På 1800-tallet var mange mannfolk som tygget skrå. Da spyttet de brunt. Det var noe skikkelig griseri når de spyttet brunt spytt rett på gulvet! Derfor var det mange steder vanlig å ha spyttebakker inne til å spytte i. Folk ble ganske gode til å spytte. Mange greide å treffe oppi spyttebakken på lang avstand.

I Sverige elle meller de enkelt og greit sånn:

Elle, belle, bi. 
Du slapp att bli!
Ellen, dellen, du. 
Ute ska du vara nu!

Bilde: Skip for fulle seil, fra "Old Ocean. Illustrated" 1883, herfra.

fredag 5. februar 2016

Elle melle

Det er ikke alle ellinger som virker like bra som akka bakka.  Elle melle for eksempel, med den kan det lett bli rot og tull på slutten når du kommer til ute og silkepute og slapp å slippe. Men vi Søstrene liker den veldig godt for det. Vi har nemlig hørt at den skal være så styggelig gammal, den ellingen, helt fra vikingtiden! Altså, ikke det med silkeputa, men resten. Det er ganske fint å tenke på at folk kanskje har ellemellet i over 1000 år.

For Elle melle -  det kan være ilden som melder. Det kan være vardebålet som brenner og forteller at leidangsskipet går ut i år og at du skal sitte rygg i rand og ro i tospann, med ryggen mot himmelranda og to mann på åra, sånn som vikingene rodde.

Elle melle
deg fortelle
skipet går 
ut i hår
rygg i rand 
to i spann 
snipp snapp snute
du er ute

på ei lita silkepute
silkeputa sprakk
virre virre vapp 
du slapp. 



Det er i hvert fall noen som mener at ellingen er helt fra 900-tallet da Håkon den gode Adalsteinsfostre var konge i Norge. Det var han som innførte leidangen for å forsvare landet. Hele kysten og elvene så langt opp som laksen gikk ble delt inn i 270 skipreider. Alle frie bønder i en skipsreide hadde plikt til å bygge, holde i orden og utruste et leidangsskip og dra i krig eller på vikingtokt. Når skipene skulle ut ble det varslet med veter - vardebål - på høye topper.

Sånne vardebål har mange navn: Brannvarde, vedvarde, ildvarde, vete, våttå, baune. I Asker og Bærum har det vært brent vardebål på Vardåsen, Skaugumsåsen og Kolsås fra eldre jernalder til 1814! Her og her har vi også skrevet om vardebål, på Søstrene på Værket 1814-bloggen.

Tegning: Erik Werenskiolds illustrasjon til Olav den helliges saga, "Olav styrer ud fra Tunsberg" står det visst, fra Snorre Sturlasons Kongesagaer, 1899. Fra digitalt.museum.

onsdag 3. februar 2016

Akka bakka

Elling er fryktelig lurt. For eksempel hvis vi forteller eventyr og ingen av oss Søstrene vil være troll, da pleier vi å elle. Hvis ikke vi eller kan det bli temmelig mye krangling. Da er Akka bakka fin. Den som får stopp blir så klart troll. Gjett hvem det ble på bildet under her. Det ble meg. Men det var bare fordi Hanna juksa! Det er ikke lov å tulle med elling, syns jeg.

Vi pleier å ta akka bakka sånn:
Akka bakka bonka rakka
etla metla sjong dong
fillifong 
issa bissa topp stopp!

Hva akka bakka betyr er ikke godt å vite. Kanskje det er en trollformel, sånn som abra kadabra? Kanskje den kan gjøre så jeg slipper å bli troll!

Noen kaller forresten elling for melling eller drelling eller telling.
Noen steder sier de banka ranka og ækla mækla og filleri fjong. 

På Andøya sa de sånn: 
Akka bakka bonka rakka
issa bissa topp.
Sjong dong filifong
stékk om stein - stå! 


I England i gamle dager sa ungene sånn:
Hackabacker, chew tobacco, Hackabacker chew; Hackabacker, eat a cracker. Out goes you!
Nå for tiden sier de sånn:
Acka bacca soda cracker, acca bacca boo, acca bacca soda cracker, uot goes you!

Skal tro om det fins noen flere akka bakkar? Og skal tro om noen vet hva akka bakka egentlig betyr?

Bilde: Audhild Rognerud, Barnas Turlag Oslo og omegn. Hackerbacker fra The Counting-Out Rhymes of Children, Henry Carrington Bolton, 1888.