Her er lista for Asker.
Og her er lista for Bærum.
Og her er resten av Akershus og Norge. Her er Norgeshistorie og verdenshistorie, her er sosiologi og samfunnsforhold og politikk. Så har vi alt på ett sted.
I dag har vi vært i Vollen, Naustvolle, eller Vøll'n som folk sa før.
En av yndlings- sangene mine da jeg var liten var den om Mass og Lasse på bjørnejakt, med bikkjdrap og sus og dus i Hosløse by, fylleslagsmål og knivstikking og 15 kjerringer som flaut i rømmegrautfettet. Det beste var når Mass og Lasse snakket. Jeg syns å huske siste verset sånn: "Eg er dau", sa'n Mass. "Som ei sild, sa'n Lass. "Seier du det," sa'n Mass til han Lasse.
Bjørn betyr det brune dyret. Men du måtte ikke si bjørn, for det kunne lokke ham fram. Det var bedre å kalle ham Bamse Brakar, Go’far, Han far sjøl i stua, Pelsgubben, Skogbonden eller et annet hedersnavn. 
Asker betyr asketrær og har navn etter asketrærne på Askergårdene. Askar het de fra gammelt og ble ryddet en gang i jernalderen. I vikingtiden og utover middelalderen het Askerbygda Skogheimsherad, etter gården Skogheimr, skoggården. Senere ble Skogheim til Skouom. Nå heter den Skaugum. Skogheimr ble også ryddet i jernalderen, på samme tide som Haslum - Haslheimr og Tanum - Tunheimr. Bærum - Bergheimr - var antagelig også en gård fra den tiden.
Sånne askestyvinger kalles også askekaller. I Asker er det askekaller nesten over alt, til og med i kommune-våpenet.
I 1874 kom jernbanen og Kristiania Tændstikfabrikk til Heggedal. Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner og 69 fast ansatte. 28 av dem var barn under 15 år. I tillegg jobbet 150 personer med å lime fyrstikkesker hjemme. I 1875 arbeidet det 1273 mennesker på 18 fyrstikkfabrikker i Norge. 463 var under 15 år, altså over 1/3 av de ansatte. Fem år senere var det over 40 % barnearbeidere.
Montesorriskolen ligger i Vollen, Naustvollen eller Vøllen som folk sa før. En voll er en gresslette og naust er båthus. Naustvollen var et småbruk under Nordre Gisle gård. Gisle kommer av Gisl og vin gislvin betyr visst beitemark med mye sol. På Gisle har det bodd folk lenge. Det er det funnet 21 gravhauger og 12 gravrøyser der!
Hagaløkka skole ligger på Nordre Borgen. Rønningen ligger på Søndre Borgen. Utenfor Rønningen er det en stor kalkstein og på gården er det rester av en kalkovn. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning. Helt fra middelalderen fram til slutten av 1800-tallet ble det brutt kalkstein og brent kalk på mange gårder i Asker og Bærum.
Jansløkka skole ligger på Jansløkken, jordet til Jan. Kanskje Jan var husmann på prestegården. Det var ihvertfall prestegården som eide jordet til Jan. Jansløkka er Askers eldste skole. Nå er det skolemuseum i den gamle skolebygningen fra 1844. Skolemuseet sier at den ble tatt i bruk 16. januar, og var da en to-delt skole med 37 elever i småskolen, og like mange i storskolen. Barna møtte fram hver sin dag 2 ganger i uka. De store elevene fikk første dagen.
Nå har vi vært på Solberg og Hofstad skole også. Jammen er det hyggelig å være på turne i Asker!
På 1800-tallet var to Blakstadgårder - Øvre (Søndre) Blakstad og Nordre (Nedre) Blakstad. Det var fire Vettregårder: Søndre, Vestre, Nordre og Østre. Blakstad hadde både sag, mølle og vadmelsstampe i elva, kalkovn, de eide en fjerdedel av et saltkokeri i Leangen og var den første gården i Asker som begynte med isskjæring i 1852. Det er fortsatt gårdsdrift på Blakstad og Vettre. Bildet er fra Søndre Vettre. Der er det noen flotte store gamle askestyvinger!
Setertiden i Asker og Bærum begynte rundt Skoklefallsdagen 3. juni. Da var våronna slutt og folk og fe kunne dra til seters for å gjøre seg fete. I gjeter-skauen var det mye skummelt for en liten gjeterunge, både ulv og bjørn, tusser og troll. Og hulder, eller uler som folk i Asker og Bærum sa i gamle dager. Ulera hadde kurumpe under stakken og fine fete kuer med gull-knotter på horna. Hadde du huldreku manglet du aldri melk. På Haugsvollen var det en budeie som het Kaffi-Kari. En gang fikk hun nesten tak i en huldreku.
Drengsrud betyr gården til Dreng. Rud kommer fra rydning, rydningsgård. Dreng betyr en ung og modig mann og var et vanlig navn i gamle dager. Det var nok en som het Dreng som først ryddet gård på Drengsrud.