Viser innlegg med etiketten kalk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kalk. Vis alle innlegg

søndag 1. mai 2016

Høvik og Høvik Verk i høyvika


Høvik betyr høyvika, vika der de sanket høy. Gården ble ryddet i eldre jernalder. På 1800-tallet sa folk gjerne Hevik. Da var gården delt i Søndre og Nordre Høvik og husmannsplasser. Både Høvik og Høvik Verk skole ligger på Søndre Høvik.

Tidlig på 1800-tallet eide Marcus Pløen Søndre Høvik. På gården lå Bærums første villa, bygget av slottsprest Sverdrup i Christiania på slutten av 1700-tallet. Villaen ligger der enda.

Pløen eide også en del av Nordre Høvik og Ballerud, så eiendommen var en stor lystgård, med hager og parker etter engelsk mønster. Pløen var glad i alt som var engelsk. Han hadde engelske møbler og fikk sendt klær fra London etter siste engelske mote.

Lord Høvik, som han ble kalt, pleide å flytte fra Christiania og ut på landet til Høvik tidlig om våren og bli boende til jul. På landet levde han som grand signeur, en riktig stormann, og holdt åpent hus for venner og bekjente fra byen. Villaen på Høvik hadde ikke noe ordentlig kjøkken, så til store fester ble all maten laget i Pløens hus i Rådhusgaten 12. Derfra ble den fraktet til Høvik med hest og vogn langs den sølete og humpete Drammenske Kongevei - Gamle Drammensvei - som går rett forbi Høvik skole.

Om sommeren kunne Bærumsfolk ofte se Lord Høviks bygjester promenere - gå tur - eller spille battledoor and shuttlecock - badminton - i hagen. Grand signeuren selv red ofte rundt på den store eiendommen sin sammen med stallmesteren på gården og puddelen Tyrk som hver morgen løp til baker Bølling i Christiania med en kurv i  munnen for å hente ferske rundstykker. Pløen døde på Høvik i 1836.

Høvik hadde flere husmannsplasser: Gullbakken, Saltbuvollen, Høvikoddden, Ommen, Myrenga og Holtet. På Holtet bodde Elling Holst som lagde Norsk Billedbog for Børn. Der står blant annet Kjerringa med staven.

Tidlig på 1800-tallet var det bare noen små husmannsplasser i viken der hvor Høvik Verk skole ligger nå.
På husmannsplassen Høvikommen, eller bare Ommen var det kalkovn. Plassen lå ved sjøen ved Høvikstranden. Der ble kalksteinen brent til kalk - lim - til å mure med. På Ommenplassen var det også havn for båtene som fraktet stein fra kalkbrudd på Bjerkholmen.
Båtstø var en liten husmannsplass hvor småbåter la inn. Husmannen på Båtstø levde for det meste av å fiske.
I 1854 bygget engelskmannen Thomas Graham Smith en glasshytte på Høvikstranden for å produsere ølflasker.
I 1859 bygget skotten Robert Watson en helt ny glasshytte med åtte smelteovner og en 36 meter høy skorstein ble bygd. Det kom også nye arbeiderboliger, og skotske glassblåsere med familier bosatte seg der sammen med norske arbeiderfamilier. Senere ble det produsert lamper og lampeglass.
I 1873 ble det skole i tre små hus på Svartodden for 28 unger fra glassverket. Mer om Høvik Verks historie kan du lese her. Og her er en bok om Høvik Glasverk. Her er folketellingen fra 1801 og 1865. 


Bilder: Villaen på Søndre Høvik. Forsiden på boken om Høvik Glasverk.

tirsdag 15. mars 2016

Hagaløkka og Rønningen, kalk og kår

Hagaløkka og Rønningen skoler som har fått navn etter hver sin plass? gård. Navnet Hagaløkken kan komme av havnehage eller beitemark for hest og løkke som er et jordstykke - kanskje Hagaløkka er jordet ved havnehagen? Rønningen ble skilt ut fra Søndre Borgen i 1926. Rønningen kommer fra rydning, altså en rydningsgård. Begge skolene ligger på den eldgamle Borgen gård. Der er det funnet 11 gravhauger. Det gamle navnet var Byrgin - det kan komme fra berg eller fra byrghi som er innhegnet sted og -vin som er beitemark. Før sa Askerfolk gjerne Børjen. I middelalderen ble gården delt i Nordre og Søndre Borgen.

Hagaløkka skole ligger på Nordre Borgen. Rønningen ligger på Søndre Borgen. Utenfor Rønningen er det en stor kalkstein og på gården er det rester av en kalkovn. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning. Helt fra middelalderen fram til slutten av 1800-tallet ble det brutt kalkstein og brent kalk på mange gårder i Asker og Bærum.
Her og her og her står det om kalkbrenning på Søstrene på Værket 1814-bloggen vår. Og her er Kjell H. Kittelsens bok Brent kalk: 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. 

Hagaløkka var skilt ut fra Fusdalgården. I folketellingen fra 1865 kan vi se at såkornet - utsæden -  på Hagaløkka var 1/8 tønne hvete, 6/8 bygg, 3 havre, 1/8 tønne erter og 4 tønner settepotet. Det var 2 hester, 4 kuer, 8 sauer og 1 gris på gården. Det bodde en gårdbruker med kone, fire barn og en gammel bestemor - Mandens Moder, Livørekone på 80 år der.

Adolph Tidemand - En Hardanger interiør, ung jente strikking (1874).jpg



En livørekone var en "pensjonert bondekone". Når husbonden og kona hans ble for gamle til å greie gårdsarbeidet, overtok eldste sønnen gården. Det  var vanlig å lage en føderådskontrakt mellom sønnen og de gamle foreldrene. Foreldrene fikk rett til å bo på gården så lenge de levde, også hvis gården skiftet eier. De hadde ofte et eget lite hus på gården, en kårstue, de fikk mat, brensel og andre husfornødenheter. Livørefolkene ble også kalt kårfolk - kårkall og kårkjerring. 
De gamle hjalp til på gården så godt de kunne. Barna på Hagaløkka syntes nok det var fint å ha bestemor så nær, for bestemor kunne lære bort strikking, synge salmer og sanger, fortelle eventyr og historier fra gamle dager og mye annet.

Bilder: Kalksteinen på Rønningen har vi tatt selv. Hardangerinteriør med jente som strikker malte Adolf Tidemand i 1847.