I gamle dager, da det var bjørn i Asker og Bærum, var det ikke greit å være liten gjeteunge. Ungene hadde med seg gjeterhorn i skauen for å skremme bort bamsen om han kom for nær.
Et godt råd var å aldri si bjørn. Det kunne lokke han fram. Det beste var å bruke et noa-navn, som Bamse Brakar, Go’far, Han far sjøl i stua, Pelsgubben eller Skaubonden.
Et råd som Hanna liker godt er å legge seg ned og late som du er død.
Jeg liker bedre det rådet som presten Pontoppidan skrev ned på 1700-tallet, det med å lette på stakken og vise bamsen det som er under. Og i gamle dager hadde jenter og kjærringer for det meste ingenting innunder stakken, så da er det ikke til å undres over at bamsen ble ille til mote og stakk til skogs.
Du kunne også prøve å klumse bamsen og liksom godsnakke med ham og si fram en klumsebønn. Klumse betyr å trollbinde, fjetre, lamslå, gjøre stiv eller ubevegelig.
Klumsebønn mot bjønn
Klomsa være deg tann og tunge,
klumsa være deg lever og lunge
og klumsa være deg bjønn!
Klumsa vere deg, bjørn,
med tann og tunge,
med lever og lunge,
de blosugar, din tarmtruar!
Sjå hu! Sjå!
Jeg klomser bjørnen i munnen
som roten i grunnen;
Jeg klomser hans klo,
hans tenner, hans tunge.
hans lever, hans lunge,
jeg klomser ham i en jordfast sten.
At fri sine Kreaturcr fra Graaben og Bjørne fra Urskog 1815 A. Chr. Bang
Læs disse Ord i Salt 3 Gange:
Jomfru Maja og Mete
kan vel gjete;
Droning Dyre
kan vel styre, —
hun styre.
I Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Dr. Anton Chr. Bang, 1920 er det flere klumsebønner.
Bilde: Erik Werenskiold, illustrasjon til "Ræven som Gjæter", P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883. Erik Werenskiold må vel nesten regnes som bæring siden han bodde her i bygda mange år?
Viser innlegg med etiketten rim og regler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten rim og regler. Vis alle innlegg
tirsdag 12. april 2016
mandag 11. april 2016
Fløyteregler og vers fra Jørn Gjeter
Vi er jammen heldige! For vi har vært på tur med Jørn Gjeter, til Sofiemyråsen, Vollen ungdomsskole og Follo barne- og ungdomsskole. Kjempehyggelig var det!Jørn sier at nå er det tid for å finne fram tollekniven og spikke seljefløyter, sånn som ungene gjorde i gamle dager. Det trenger ikke være selje. Rogn går like bra. Her ser du hvordan. Husk å si en fløyteregle eller to når du banker på barken, så fløyta svår, sier Jørn.
Å sva eller svå eller gå er når barken slipper taket og du kan trekke den forsiktig av kvisten og slikke i deg sevja. Etter litt mer spikking kan du prøve å spille. Når fløyta er klar må du spille så mye du bare orker, for etter noen dager har barken blitt som en skrukkete gammal kjerring, og så må du vente helt til neste vår, sier Jørn Gjeter. Til vanlig heter han Jørn Simenstad og er en røver til å spille både seljefløyte, bukkehorn, geitelegg og lur. Her er noen fine fløyteregler:
Fløyteregle fra Grav i Bærum
Kjære fløyte vil du gå
skal du få en tobakk-skrå
og en flaske akkevitt
så blir du barken kvitt
Fløyteregle fra Asker
Tikk takk tikk takk
vil du gå
skal du få kjøtt og kål
i kongens gård
og to skilling etterpå
Fløyteregle fra Bø i Telemark
Kjære fløyte vil du svå
så skal du få kjøtt og flesk
i kongens gård
og fire skilling etterpå
Fløytevers fra Risør
Svadilja Svadilja
la fløyta mi sva
la det renn’ i en bekk
la det tiss’ i en sekk
Om to minutter har fløyta mi svadd
Om to minutter har fløyta mi svadd
Fløyteregle fra Jevnaker
Kjære kjære jerpepipe
vil du gå skar du få
kjøtt og kål i kongens gål
og to skjelling attpå
tæl krittpip' og tobakk!
Fløyteregle fra Arne Juksemage
Vil du gå
vil du gå
skal du få
går du ikke
til kvelden
hiver jeg deg på elden!
Bilde: Gutten med seljefløyten, Chr. Skredsvig, 1889, malt ved Dælivann i Bærum mens Skredsvig bodde på Fleskum.
lørdag 2. april 2016
Fløyteregle fra Asker
Fløyteregle fra Asker
Tikk takk tikk takk
vil du gå
skal du få kjøtt og kål
i kongens gård
og to skilling etterpå
Selje er det treet som har gåsunger. Men du trenger ikke selje for å spikke fløyte. Det går fint med rogn også. Egentlig burde vi heller si barkefløyte, for det er jo mest barken vi bruker. Her står det hvordan du spikker fløyte. Husk å si fram fløytereglen når du banker på barken.

Bilder: Selje fra Thomés Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz, 1885. Fløyta har jeg tegnet.
søndag 13. mars 2016
Jansløkka og Hvalstad, en kunstner og en skatt
Jansløkka skole ligger på Jansløkken, jordet til Jan. Kanskje Jan var husmann på prestegården. Det var ihvertfall prestegården som eide jordet til Jan. Jansløkka er Askers eldste skole. Nå er det skolemuseum i den gamle skolebygningen fra 1844. Skolemuseet sier at den ble tatt i bruk 16. januar, og var da en to-delt skole med 37 elever i småskolen, og like mange i storskolen. Barna møtte fram hver sin dag 2 ganger i uka. De store elevene fikk første dagen.Skolens første lærer var Martin Wettre. Han flyttet inn i 1. etasje ved siden av skolestua. Låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus fantes ved skolebygningen.
Det ser ut som en gård på Jansløkka enda, med mange småhus og den store nye låven, jordene rundt og alle askekallene som sogneprest Vogelius fikk plantet mellom 1752 og 1780. En hel allé av styvinger er det langs Kirkeveien, for der kunne det ikke vokse noe annet nyttig. Noen er nesten 250 år gamle. Det er visst en skatt i en av gravhaugene ved skolen. Kanskje det er Prinsehaugen, der hvor sogneprest Neumann skålte med kronprins Karl Johan i 1815?
Skattegraving på Røyrin Det var en kveld på 1830-tallet at presten på Røyrin satte gårdsfolkene sine i gang med å grave i en av haugene for å lete etter skatten. Plutselig så de et merkelig lys over prestegården, det så nesten ut som den sto i brann! De løp til prestegården for å slukke, men der var alt i orden. De fortsatte å grave - men da så de det samme underlige lyset over presttegården. Etter det var det ingen som turte å grave mer og det ble bestemt at gravhaugene skulle få ligge i fred.
Jeg vet ikke om ungene på Hvalstad gikk på omgangsskole eller på Jansløkka. Fra 1848 gikk de kanskje på Vogellund, Askers nest eldste skole oppkalt etter sogneprest Vogelius - i Det gule huset på Holmen hvor det er kunst nå.
Hvalstad - Hvalsstaðir - ble ryddet i eldre jernalder. Navnet kan komme fra hval eller kval som betyr en høyderygg, eller kanskje det betyr Vale sitt sted. I 1826 var det 3 hester, 8 kuer og 8 sauer på gården og to husmannsplasser, Bekken og Kornbråten. I 1858 kjøpte Andreas Olsen Bekken. Han var møbelsnekker og lærer. I 1862 fikk han en sønn som het Otto. Otto vokste opp på Øvre Hvalstad, ble møbelsnekker og utdannet seg til lærer ved Asker seminarium. Men han ville heller bli kunstner.
Otto flyttet tilbake til Asker sammen med Mathilde Georgine, Tilla. De var blitt hemmelig forlovet da Tilla var 16 år gammel og Otto var tegnelæreren hennes i Tønsberg. I "Kunstnerdalen" bodde også Hulda og Arne Garborg, Rasmus Løland, Kristofer Uppdal og flere andre i Askerkretsen. Otto malte og tegnet ofte Asker-motiver. Bøkene hans, for eksempel Ola Enfoldig, Ola Mangfoldig og Odelsgutt og legdegutt forteller mye om Asker og gamle dager.
Puh, puh, puh, san!
Og mølleren han mol,
og toppen han gol;
læg paa en lammelort
imorra er det attegrodd!
Puh, puh, puh!
For utsmykningen av Asker kirke fikk Otto Kongens fortjenstemedalje i gull. Tilla etablerte Asker husflidslag og Asker bondekvinnelag. Hjemmet deres er nå Asker museum.
Bilder: Eget. Asker kirke og prestegård med skolen bak. Prinsehaugen, Otto Valstad 1938. På digitalt.museum kan du se flere Otto Valstad-bilder.
tirsdag 23. februar 2016
En regle fra Asker
Knut fut kadde vadde vut
Kadde vadde vinkel stinkel stut.
Elin stelin kadde vadde velin
kadde vadde vinkel stinkel stelin.
Når jeg sier Karine Mosedotten i den, da blir den sånn:
Karine parine kadde vadde vine,
kadde vadde vinkel stinkel stine.
Mosedotten posedotten kadde vadde vosedotten,
kadde vadde vinkel stinkel stosedotten.
Haha! Ser jeg ikke ut som en skikkelig Parine Posedotten kanskje?
Bilde: Barnas Turlag Dnt Sæteren
Abonner på:
Innlegg (Atom)
