tirsdag 12. april 2016

Råd og klumsebønn mot bjønn

I gamle dager, da det var bjørn i Asker og Bærum, var det ikke greit å være liten gjeteunge. Ungene hadde med seg gjeterhorn i skauen for å skremme bort bamsen om han kom for nær.

Et godt råd var å aldri si bjørn. Det kunne lokke han fram. Det beste var å bruke et noa-navn, som Bamse Brakar, Go’far, Han far sjøl i stua, Pelsgubben eller Skaubonden.

Et råd som Hanna liker godt er å legge seg ned og late som du er død.

Jeg liker bedre det rådet som presten Pontoppidan skrev ned på 1700-tallet, det med å lette på stakken og vise bamsen det som er under. Og i gamle dager hadde jenter og kjærringer for det meste ingenting innunder stakken, så da er det ikke til å undres over at bamsen ble ille til mote og stakk til skogs.

Du kunne også prøve å klumse bamsen og liksom godsnakke med ham og si fram en klumsebønn. Klumse betyr å trollbinde, fjetre, lamslå, gjøre stiv eller ubevegelig.

Klumsebønn mot bjønn
Klomsa være deg tann og tunge,
klumsa være deg lever og lunge
og klumsa være deg bjønn!

Klumsa vere deg, bjørn,
med tann og tunge,
 med lever og lunge, 
de blosugar, din tarmtruar! 
Sjå hu! Sjå!

Jeg klomser bjørnen i munnen
som roten i grunnen;
Jeg klomser hans klo,
hans tenner, hans tunge.
hans lever, hans lunge,
jeg klomser ham i en jordfast sten.

At fri sine Kreaturcr fra Graaben og Bjørne fra Urskog 1815 A. Chr. Bang
Læs disse Ord i Salt 3 Gange:
Jomfru Maja og Mete
kan vel gjete;
Droning Dyre
kan vel styre, —
hun styre.

I Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Dr. Anton Chr. Bang, 1920 er det flere klumsebønner.  

Bilde: Erik Werenskiold, illustrasjon til "Ræven som Gjæter", P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883. Erik Werenskiold må vel nesten regnes som bæring siden han bodde her i bygda mange år?

mandag 11. april 2016

Fløyteregler og vers fra Jørn Gjeter

Vi er jammen heldige! For vi har vært på tur med Jørn Gjeter, til Sofiemyråsen, Vollen ungdomsskole og Follo barne- og ungdomsskole. Kjempehyggelig var det!

Jørn sier at nå er det tid for å finne fram tollekniven og spikke seljefløyter, sånn som ungene gjorde i gamle dager. Det trenger ikke være selje. Rogn går like bra. Her ser du hvordan. Husk å si en fløyteregle eller to når du banker på barken, så fløyta svår, sier Jørn.

Å sva eller svå eller gå er når barken slipper taket og du kan trekke den forsiktig av kvisten og slikke i deg sevja. Etter litt mer spikking kan du prøve å spille. Når fløyta er klar må du spille så mye du bare orker, for etter noen dager har barken blitt som en skrukkete gammal kjerring, og så må du vente helt til neste vår, sier Jørn Gjeter. Til vanlig heter han Jørn Simenstad og er en røver til å spille både seljefløyte, bukkehorn, geitelegg og lur. Her er noen fine fløyteregler:

Fløyteregle fra Grav i Bærum       
Kjære fløyte vil du gå 
skal du få en tobakk-skrå
og en flaske akkevitt
så blir du barken kvitt

Fløyteregle fra Asker
Tikk takk tikk takk
vil du gå 
skal du få kjøtt og kål 
i kongens gård
og to skilling etterpå

Fløyteregle fra Bø i Telemark
Kjære fløyte vil du svå 
så skal du få kjøtt og flesk 
i kongens gård 
og fire skilling etterpå

Fløytevers fra Risør
Svadilja Svadilja
la fløyta mi sva
la det renn’ i en bekk 
la det tiss’ i en sekk 
Om to minutter har fløyta mi svadd 
Om to minutter har fløyta mi svadd

Fløyteregle fra Jevnaker 
Kjære kjære jerpepipe
vil du gå skar du få
kjøtt og kål i kongens gål
og to skjelling attpå 
tæl krittpip' og tobakk!

Fløyteregle fra Arne Juksemage
Vil du gå
vil du gå
skal du få
går du ikke
til kvelden
hiver jeg deg på elden!

Fil:Seljefloyten 1889 Chr Skredsvig.jpgBilde: Gutten med seljefløyten, Chr. Skredsvig, 1889, malt ved Dælivann i Bærum mens Skredsvig bodde på Fleskum.

søndag 10. april 2016

Asker og Bærum og lokalhistorie på nett

Jeg fant, jeg fant! Jeg roter ofte rundt på internett og samler opp sånt som kan komme til nytte, som en annen Askeladd. Det hender ofte jeg snubler over fantastiske ting, som her på slektshistoriewiki - en hel diger lang liste med linker til digitaliserte bygdebøker og alle slags gamle og nye lokalhistoriske bøker fra Asker og Bærum, kirkehistorie, skolehistorie, velhistorie, lag- og foreningshistorie og jeg vet ikke hva!

Her er lista for Asker.
Og her er lista for Bærum. 

Til og med den fortreffelige sogneprest Neumanns Bidrag til statistisk-oeconomisk Kundskab om Asker Præstegjeld med Tabellarisk Oversigt af Asker Præstegjeld i Aaret 1817 finner du link til på lista.

Og her er resten av Akershus og Norge. Her er Norgeshistorie og verdenshistorie, her er sosiologi og samfunnsforhold og politikk. Så har vi alt på ett sted.

fredag 8. april 2016

Smia på Vollen skole


I dag har vi vært i Vollen, Naustvolle, eller Vøll'n som folk sa før.

Vi var på den fryktelig flotte Vollen ungdomsskole like ved Arnestad, på avdeling Smia, sammen med Jørn gjeter. Jørn hadde med seg lur og bukkehorn og seljefløyte. Og så var det eventyr og tull og tøys fra gamle dager og fra gjeterskauen.

Veldig hyggelig, takk for oss!

torsdag 7. april 2016

Han Mass og han Lasse og Hulda i Asker

En av yndlings- sangene mine da jeg var liten var den om Mass og Lasse på bjørnejakt, med bikkjdrap og sus og dus i Hosløse by, fylleslagsmål og knivstikking og 15 kjerringer som flaut i rømmegrautfettet. Det beste var når Mass og Lasse snakket. Jeg syns å huske siste verset sånn: "Eg er dau", sa'n Mass. "Som ei sild, sa'n Lass. "Seier du det," sa'n Mass til han Lasse.   


Mass og Lasse er skrevet ned mange steder i Norge og i Danmark og Sverige. I Danmark ble den trykt allerede i 1664 og den sto i Samling af Sange, Folkeviser og Stev : norske Almuedialekter med innledning av Jørgen Moe fra 1840. Her er visa på Hallingdalsk Dialekt.

Mass og Lasse er helt sikkert sunget og danset i Asker også, for det var Hulda Garborg som lagde danemåten til den i 1903-04, etter Sandøyardansen på Færøyene. Og Hulda bodde på Labråten som nå er en del av Asker museum. Under her er Huldas tekstversjon fra 1923.

Han Mass og han Lasse fra Norske dansevisur av Hulda Garborg  
Han Mass og han Lasse dei gingo på råd
trio heile dagar til ende,
korleis no dei skulde bamsen få:
"Me skal skjot 'n," sa han Mass;
"selja hudi," sa 'n Lass.
"Segje du det!" sa 'n Mass te 'n Lasse.

Og Mass spende bogen upp fyr kne
trie heile dagar til ende.
So skaut 'n bjønnen, so han datt ned.
"Eg trur 'n datt," sa han Mass.
"Kom, tak fatt," sa han Lass.
"Segje du det!" sa'n Mass te 'n Lasse.

Han Mass drog bjønnen til Hosløse by;
der stod ei bikkje og gapa i sky.
"Vil ho bite?" sa 'n Mass.
"Ho er kje å tru på," sa 'n Lass.

Og Mass slo kloa i bikkje-skinn;
so rengde han ut, det som før var inn.
"No er ho daud," sa 'n Mass.
"som ein sau," sa 'n Lass.

Han Mass drog bjønnen til Hosløse Hus;
og der var no mykji sus og dus.
"No vil me drikke," sa 'n Mass.
"til me sturte," sa 'n Lass.

Og Mass han koka ein rjomegraut;
og femtan kjeringar i smøre flaut.
"Han er feit," sa 'n Mass.
"Han er heit," sa 'n Lass.

Han Mass sette øltunna uppå bord;
so slo 'n i halsen kvar einaste tår.
"Tvi so du drakk!" sa 'n Lass.
"Eg var tyrst," sa 'n Mass.

Då vart 'n Lasse so vreid som ein tysk;
han sputta og banna som han vore rysk.
"Du ska blø," sa 'n Mass.
"Lat oss slåst!" sa 'n Lass.

Og Lasse drog ut sin store tolekniv,
so kjøyrde 'n den i Masse's liv.
"Au, au!" sa 'n Mass.
"No er du daud!" sa'n Lass.

Dansemåten: Kvilesteg og hoppsteg.  Alle dansar 5 kvilesteg og to sviktar av neste. Gut og jente tar saman med samdanstak 2, litt til sides for kvarandre, og dansar 10 hoppsteg rundt med sola (startar på venstre), gjerne 21/2 gong rundt. Hm. Vi skulle nok hatt et dansekurs med Hulda Garborg.

Portrett av Hulda Garborg (8764132659).jpgI 1897 flyttet Hulda og Arne Garborg til Labråten på Hvalstad i Asker. Hjemmet deres ble møtested for Askerkretsen. Hulda var brennende opptatt av norskdomsrørsla, at den norsk bondekulturen, landsmålet, folkedansen, bondedraktene og tradisjonsmaten ikke måtte forsvinne.
I 1895 ble hun leder av Det Norske Spellaget som spilte teater på nynorsk og ble Norges første riksteater. I 1912 ble Spellaget omgjort til Det Norske Teatret.
I 1902 dro hun til Færøyene for å studere folkeviser og sangdanser. Vel hjemme startet hun songdanslag, fikk utgitt Norske folkevisor med danseinstruksjoner i 1903 Da kom også boka Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir). Hulda utviklet festdrakter, bunader, til å danse i. Flere av bunadene brukes i dag.  I 1907 kom Matstell paa Landsbygdi og i 1913 kom Norske dansevisur. blant mye annet! Her er om dans fra dagboken hennes fra 1903 til 1914. Morsom lesning!
Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og den første kvinnen i formannskapet i Asker kommune. Hun bodde på Labråten til hun døde i 1934. Her er bilder av Hulda på Labråten og Labråten nå. Og her er mer om Hulda. 

Bilder: Bilde: Liten men god, Th. Kittelsen. Hulda Garborg i Huldadrakten, foto Eivind Enger. 

tirsdag 5. april 2016

Bamse Brakar i Asker og Bærum

Bjørn betyr det brune dyret. Men du måtte ikke si bjørn, for det kunne lokke ham fram. Det var bedre å kalle ham Bamse Brakar,  Go’far, Han far sjøl i stua, Pelsgubben, Skogbonden eller et annet hedersnavn.

Likevel er det er mange steder i Asker og Bærum som har bjørn og bjønn i navnet. Ikke bare bjørnehiet i Hagahogget og Bjønnapalen, den bukta på Løkeneslandet hvor det kanskje ble jakta bjønn og den ble liggende pal. 

Skal tro om det har vært bjønn alle de stedene? Eller er det kanskje som med Bjørnegård som var gården til Bjørn, eller Bjarni? Kanskje det var funnet sportegn eller spor etter bjørn - en utgravd maurtue, blå bjørnebæsj eller klorrisp og bjørnebitt på trærne? Kanskje det var holmer og hauger som lignet på bjønn?  Eller kanskje det vokste dugelig med bjørnemose på myrene?

Polytrichum commune — Flora Batava — Volume v8.jpgDet var flere husmannsplasser med bjørn i navnet: Bjørndalen under Asker Prestegård, Bjørnsvik under Gyssestad i Bjørnsvika hvor Bjørnsvikbekken renner ut, Bjørnehølet under Yggeset og Bjørnerud under Guriby.

Bjønnestøkket er et jorde på Stein. Bjønneberget er en bergpynt på Øvre Vensås. Bjørndalen er en liten dal nordøst for Nordre Kjaglia. Gjennom dalen renner Bjørndalsbekken. 
På Haveråsen i Vestmarka ligger det et gjengrodd tjern som heter Bjønneputt. Bjønna er - eller var - en hytte på Haga. Bjørnen er en holme sør for Ostøya.

Det er flere myrer med bjørnenavn: Bjørnemyra ved Haslum som har gitt navn til Bjørnkollen og Bjørnemyrshaugen. Ved Bjørum er det også en Bjørnemyr. Syd for Eine ligger kølabånn Bjønnemyrsbånn, Bjønnemyra og Bjønnemyrsbekken. Fra Store og Lille Bjønnemyr på Kolsås kommer Bjønnemyrsbekken. Den renner ut i Glittredammen. På Gupu ligger Bjønnemyrsbekken og et jorde som heter Bjønnen. 
Kanskje noen vet om enda fler?

Bilde: Bjørn: Illustrations de La Ménagerie du Muséum National d'Histoire Naturelle, 1808. Bjørnemose: Flora Batava 1844. 

Bjørnedager på primstaven

File:Theodor Kittelsen-En uheldig bjørnejakt.jpgSkal tro om bjørnen i bjørnehiet oppi Hagahogget lå og purka og sov i dag for 200 år siden? Etter Primstaven var det i dag, på Pave Sixtus 6. april, at bamsene begynte å våkne om våren.
Det er bamsefar som våkner først. Ofte legger han seg bare til å sove under et granskjørt eller bakom en rotvelt og når vårsola varmer i pelsen står han like godt opp.

Det var flere merkedager for bjørn på primstaven. For eksempel Sommermål 14. april, den første sommerdagen på primstaven, da du snudde fra vintersiden til sommersiden. Primstavmerket på var gjerne et tre. På vintersiden var det en vott. Den dagen var det viktig at ingen spiste ferskt kjøtt, og særlig ikke de som skulle være gjetergutter og gjeterjenter om sommeren. Gjorde de det, kom bamsen og tok buskapen i gjeterskauen.

Primstavmerket 22. mai på Bjørnevåk er gjerne en bjørn eller en bjørnefot. Da vogner Biørnen i sit Hi, og gaar ud for at strekke paa sig, skrev presten Wille fra Seljord. De som står opp sist er binner og unger.

21. september, Mattismess om høsten begynte bjørnen å samle mose til vinterhiet, mente noen. Andre mente bjørnen begynte å grave hi og tørke lyng på Britemesse 7. oktober. Det er særlig binner som skal ha unger som graver hi dypt i jorda eller i en gammel maurtue og fôrer med gress, lyng, bar og mose. Aller best var bjørnemose, sa folk før.

I Setesdal kalte folk Mortensmess 11. november for Bjørnekvelden.På Bjørnekvelden gikk bjørnene og la seg og sto ikke opp før 25. mars på Marimess om våren. Ingi Bjørnekveldsnatt ute og ingi Marimess inne, het det. Hele vinteren lå bjørnene i hiet og sugde på labben. Bare en eneste gang snudde de seg, skiftet labb og purket videre, trodde folk. Noen mente de snudde seg Midtvintersdagen 12. januar, andre mente Kyndelsmess 2. februar. Skal tro hvordan det var å ligge i hulen oppi Hagahogget, og om det var bamser eller binner med unger som sov der?

Bilder: Th. Kittelsen: En uheldig bjørnejakt. John Bauer: Stackars lilla Basse, 1912.