Arnestad, Heggedal, svovel og pudrett

Arnestad - Arnastaðir - er stedet til arne, en av Askers mange -stadgårder, kanskje ryddet i vikingtiden av en mann som het Arne. På Arnestad var det saltkokeri for flere gårder. I 1766 ble gården delt i Øvre og Nedre. Husmannsplasser og strandsitterplasser var Tjuvholmen, visstnok tidligere rettersted, Arnestradstranda, Tugthuset, Kleiva, Marka, Hagabukta og Delebukta.

I Delebukta bodde Gulbrand Madsen - også kalt Møkka-Madsen - og kona Karen Kristensendatter, visstnok i hvert sitt hus. For Møkka-Madsen fraktet pudrett. Fra 1855 til 1865, helt til han var 86 år gammel fraktet han møkk fra utedoer i Kristiania til Askerlandet med båten sin. For pudretten var fin-fin gjødsel for bringebær og andre herligheter fra Askers hagebruk.

Arnestad skole ligger på Øvres Arnestad. Der bodde Ole Jensen som drev skipsverft fra 1823. Han giftet bort datteren Henriette til skipsfører og skipstømmermann Martin Chr. Johannessen som drev både gården og verftet. På Arnestadholmen ble det bygget jakter til 1907 og her ble Roald Amundsens polarskute Maud bygd i 1917. Sønnene til Ole, Hagbart - kalt Hågen - og Hjalmar, drev med isskjæring i Arnestaddammen som er borte nå. De anla også Stordammen og Hjalmardammen. Isen lagret de i binger på Storerabben og Lillerabben.

I tillegg til vannene var det 25 kunstige isammer i Asker. 16 av dem var i Vollen-Bjerkås-området. Det  ble skipet ut store mengder is fra 1850-årene og fram til 1920-tallet. Isskjæringa begynte gjerne i februar. Da sto det karer på isen på Stordammen og Hjalmardammen med 2 meter lange issager med tenner på 6 -7 cm og skar ut isblokker på opp til 170 kg.  Rundt år 1900 kunne en isskjærer tjene 4-5 kroner dagen. Her er en film fra NRK om isskjæring.

Heggedal har navn etter elva hvor det vokser heggetrær - Hegga, Skitthegga - som renner fra Heggsjø i Kjekstadmarka til Gjellumvannet. I Heggedal ligger Heggedal hovedgård. På slutten av 1700-tallet bodde major Christian Cornelius Hagemann, sjefen for Det Askerske infanteriecompagnie på gården. Majoren likte å holde fine selskaper, men hadde lite penger og fire døtre som ikke var særlig pene og som han ikke fikk giftet bort. Det er vel derfor han fortsatt romsterer rundt på loftet, og sukker tungt.

Tidlig på 1800-tallet var det amtmannen i Akershus som eide gården, i bondeeie fra 1844. Gården hadde del i saltkokeriet på Arnestad og sag, mølle og stampe i Grodalselva. Fra 1852 ble det skåret is på Gjellumvannet.

I 1874 kom jernbanen og Kristiania Tændstikfabrikk til Heggedal. Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner og 69 fast ansatte. 28 av dem var barn under 15 år. I tillegg jobbet 150 personer med å lime fyrstikkesker hjemme. I 1875 arbeidet det 1273 mennesker på 18 fyrstikkfabrikker i Norge. 463 var  under 15 år, altså over 1/3 av de ansatte. Fem år senere var det over 40 % barnearbeidere.

I Folketellingen for Asker prestegjeld fra 1875 finner vi mange fyrstikkarbeidere.  Her er Torvald Olsen på 6 år fra Edsberg som Arbejder ved Tændstikfabrikket sammen med  far Ole Hansen,  mor Heline Pedersdatter, brødrene Martin på 18, Anton på 13, Johan på 11, Olaus på 9 og søster Johanne Olsdatter på 16 år. Småsøstrene Hilda på 4 og Milla på 1 var kanskje med på fabrikken de også. Her er Loise Andreasdatter på 7 år som Limer Tændstikæsker sammen med broren sin, Karl Andreasen på 10 år. Arbeidsdagen for fyrstikkarbeiderne var 12-14 timer, fra kl. 6 om morgenen. Lønna kunne være 3-6 kroner i uka. For å greie 6 kroner måtte du pakke 14.400 esker med 50 fyrstikker i hver eske - 720.000 fyrstikker i uka!

Stikkene ble laget av osp, dyppet i svovel og en dråpe hvitt fosfor. Fosfor er giftig og mange arbeidere fikk magesmerter, slapphet, kvalme og i verste fall fosfornekrose. Verst var det for karene som jobbet i fosfordampen i dypperiet. 

Fosforforgiftning, eller nekrose, kan gå ned i kjevebeinet gjennom hølet i ei tann. Da blir kjevebeinet sjukt og dør. Det kommer byller både inni munnen og uttapå kinnet, og tenna løsner og faller ut. Hvis ikke det sjuke kjevebeinet blir hugget vekk, blir det bare verre og verre. Til slutt kan man dø.
De som har ei dårlig tann, blir bedt om å møte hos legen dagen etter for å trekke. Det gjør veldig vondt, for legen kaster ikke bort bedøvelse på bagateller som det! Det er verre å miste lønna, tenker jentene, selv om det blir vanskelig å smile pent etterpå. Fra Kvinner i fagbevegelsen. 

Fra 1876 hadde Tændstikfabrikken skole på Heggedal Hovedgård, men da fabrikken brant i 1895, overtok kommunen i 1898 ansvaret for almueskolen. I 1906 ble Heggedal skole bygget på Nedre Gjellum hvor den ligger nå. Kristiania Tændstikfabrik brant ned natt til 10. desember 1895 og ble ikke bygget opp igjen. Det var kanskje like greit. Men det kom mye annen industri i Heggedal på slutten av 1800-tallet. Det kan du lese om her. Og her er en film om fyrstikkarbeiderne på NRK. Her og her står det om fyrstikkpikene og Norges første streik i Kristiania i 1889.  

Bilder: "Polarskipet Maud i Vollen i Asker, legger seg til ro etter stabelavløpet, juni 1917", digitalt.museum. Fyrstikkeske fra Kristiania Fyrstikkfabrikk. Ruiner efter Heggedal fyrstikkfabrikk, fra boken "Asker" av Halvard Torgersen, Grøndahl Kristiania, 1917, herfra.