I dag har vi vært på Blakstad og Vettre. Der var det jammen flinke og greie kulturverter! Både Blakstad og Vettre er gamle gårder. Blakstad - Blakkastaðir - kommer av stad som betyr sted og Blakki som er et navn - altså Blakki sitt sted eller gården til Blakki. Det var kanskje Blakki som ryddet Blakstadgården, på 400-tallet, eller i vikingtiden. Vettre - eller Wætteren - kommer av vatr som betyr vann og vin som betyr beitemark eller eng - altså beitemarka ved sjøen eller gården ved sjøen. Vin-gårdene ble ryddet en gang i eldre jernalder. I Asker er det rundt 12 vin-gårder og 16 staðirgårder.
På 1800-tallet var to Blakstadgårder - Øvre (Søndre) Blakstad og Nordre (Nedre) Blakstad. Det var fire Vettregårder: Søndre, Vestre, Nordre og Østre. Blakstad hadde både sag, mølle og vadmelsstampe i elva, kalkovn, de eide en fjerdedel av et saltkokeri i Leangen og var den første gården i Asker som begynte med isskjæring i 1852. Det er fortsatt gårdsdrift på Blakstad og Vettre. Bildet er fra Søndre Vettre. Der er det noen flotte store gamle askestyvinger!
Både Vettre- og Blakstad hadde husmannsplasser.
En husmannsplass var en liten gård som lå på en stor gård. Store gårder kunne ha 15-20 plasser. Små gårder kunne ha 2-3, eller ingen. Husmannen som bodde på plassen leide hus og jord på gården til en bonde. Husleia var arbeid, både husmannen og familien hans hadde pliktarbeid hos bonden. Og når pliktarbeidet var gjort måtte familien arbeide på husmannsplassen. Det var et slit å skaffe nok mat til folk og dyr. Ofte måtte kua spise kvist og blader. Og folk måtte spise barkebrød og måsagraut.
Det var også husmannsplasser uten jord. Der bodde gjerne håndverkere - skreddere, smeder, skomakere - eller folk som arbeidet på jernverk, møller og sagbruk. De betalte avgift til bonden for å få bo på plassen. I Asker var det strandsittere - husmenn som bodde ved sjøen og var sjømenn, fraktemenn eller fiskere.
I folketellingen fra 1865 kan vi lese at det bodde 57 mennesker på Øvre Blakstad. Det var husbonden sjøl med kone og seks barn, to Tjenestedrenger, fire Tjenestepiger, en Visergut og et Lægdslem, tilsammen 16 personer. Utsæden - såkorn og settepotet var 1 tønne hvete, 1 rug, 2 1/2 bygg, 9 tønner havre, 1 tønne erter og 50 tønner settepotet, 5 hester, 17 kuer, 12 sauer og 4 griser.
Det var tre husmannsplasser med jord: Kodalen hvor det bodde en familie på fem, Ejdbraaten hvor det bodde sju og Nordal hvor det bodde en far, en mor og 6 skrikerunger, nesten som i eventyret om Pannekaka. De hadde 3/8 tønne bygg, 1 tønne havre, 3/4 2 potet, 1 ku og 4 sauer - ikke mye å leve av.
Det var også tre husmannsplasser uten jord: På Braaten bodde det fem personer. Far i huset var sagmester. De hadde 4 tønner potet. På Labraaten bodde det en Skrædder med lejet Jord og en Arbejdsmand med familier, tilsammen 10 personer. De hadde 1/8 tønne såkorn av bygg og 4 tønner settepotet, 1 ku og 2 sauer. På Tangen bodde det seks. Far i huset var Fragtemand med lejet Jord, en gris og en tønne settepotet.
I 1801 var det 39 411 husmenn i Norge. Da bodde rundt 30 % av Norges befolkning på husmannsplasser. Flest husmenn var det i 1855, da var det 65 060 husmenn med jord. Etter det ble det færre husmenn. Da utvandret mange til Amerika eller flyttet til byen for å jobbe på fabrikk. I 1928 ble det slutt på hele husmannsvesenet.
På Blakstad bodde forresten Askers første kjendis - Gudolv av Blakkastadir, også kalt Gudolv Blakk og Gudolv Smørtik, på Blakstad. Han var sysselmann i Asker, Lier, Røyken og Hurum. Gudolv sloss mot birkebeinerne på baglernes og ribbungenes side. I Håkon Håkonssons saga står det: Gudolv hadde gjort meget ugagn der i bygden, den tid han var med ribbungene. Utrygg het en bonde, som han hadde banket stygt og tat en god hest fra. Utrygg hadde to sønner, som het Aasulv og Gudleik. De fik en flok mænd og fór mot Gudolv. De tok stiger og satte ved kirken, hug taket ned over ham og løp ind og dræpte ham. Faa sørget over Gudolvs død for hans uretvishets skyld. Gudolv Smørtik døde i 1226. Her kan du lese mer om ham.
Bilder: Søstrene på tur til Søndre Vettre. Tittelfrise til Haakon Haakonsons saga, Gerhard Munthe.
På 1800-tallet var to Blakstadgårder - Øvre (Søndre) Blakstad og Nordre (Nedre) Blakstad. Det var fire Vettregårder: Søndre, Vestre, Nordre og Østre. Blakstad hadde både sag, mølle og vadmelsstampe i elva, kalkovn, de eide en fjerdedel av et saltkokeri i Leangen og var den første gården i Asker som begynte med isskjæring i 1852. Det er fortsatt gårdsdrift på Blakstad og Vettre. Bildet er fra Søndre Vettre. Der er det noen flotte store gamle askestyvinger!Både Vettre- og Blakstad hadde husmannsplasser.
En husmannsplass var en liten gård som lå på en stor gård. Store gårder kunne ha 15-20 plasser. Små gårder kunne ha 2-3, eller ingen. Husmannen som bodde på plassen leide hus og jord på gården til en bonde. Husleia var arbeid, både husmannen og familien hans hadde pliktarbeid hos bonden. Og når pliktarbeidet var gjort måtte familien arbeide på husmannsplassen. Det var et slit å skaffe nok mat til folk og dyr. Ofte måtte kua spise kvist og blader. Og folk måtte spise barkebrød og måsagraut.
Det var også husmannsplasser uten jord. Der bodde gjerne håndverkere - skreddere, smeder, skomakere - eller folk som arbeidet på jernverk, møller og sagbruk. De betalte avgift til bonden for å få bo på plassen. I Asker var det strandsittere - husmenn som bodde ved sjøen og var sjømenn, fraktemenn eller fiskere.
I folketellingen fra 1865 kan vi lese at det bodde 57 mennesker på Øvre Blakstad. Det var husbonden sjøl med kone og seks barn, to Tjenestedrenger, fire Tjenestepiger, en Visergut og et Lægdslem, tilsammen 16 personer. Utsæden - såkorn og settepotet var 1 tønne hvete, 1 rug, 2 1/2 bygg, 9 tønner havre, 1 tønne erter og 50 tønner settepotet, 5 hester, 17 kuer, 12 sauer og 4 griser.
Det var tre husmannsplasser med jord: Kodalen hvor det bodde en familie på fem, Ejdbraaten hvor det bodde sju og Nordal hvor det bodde en far, en mor og 6 skrikerunger, nesten som i eventyret om Pannekaka. De hadde 3/8 tønne bygg, 1 tønne havre, 3/4 2 potet, 1 ku og 4 sauer - ikke mye å leve av.
Det var også tre husmannsplasser uten jord: På Braaten bodde det fem personer. Far i huset var sagmester. De hadde 4 tønner potet. På Labraaten bodde det en Skrædder med lejet Jord og en Arbejdsmand med familier, tilsammen 10 personer. De hadde 1/8 tønne såkorn av bygg og 4 tønner settepotet, 1 ku og 2 sauer. På Tangen bodde det seks. Far i huset var Fragtemand med lejet Jord, en gris og en tønne settepotet.
I 1801 var det 39 411 husmenn i Norge. Da bodde rundt 30 % av Norges befolkning på husmannsplasser. Flest husmenn var det i 1855, da var det 65 060 husmenn med jord. Etter det ble det færre husmenn. Da utvandret mange til Amerika eller flyttet til byen for å jobbe på fabrikk. I 1928 ble det slutt på hele husmannsvesenet.
På Blakstad bodde forresten Askers første kjendis - Gudolv av Blakkastadir, også kalt Gudolv Blakk og Gudolv Smørtik, på Blakstad. Han var sysselmann i Asker, Lier, Røyken og Hurum. Gudolv sloss mot birkebeinerne på baglernes og ribbungenes side. I Håkon Håkonssons saga står det: Gudolv hadde gjort meget ugagn der i bygden, den tid han var med ribbungene. Utrygg het en bonde, som han hadde banket stygt og tat en god hest fra. Utrygg hadde to sønner, som het Aasulv og Gudleik. De fik en flok mænd og fór mot Gudolv. De tok stiger og satte ved kirken, hug taket ned over ham og løp ind og dræpte ham. Faa sørget over Gudolvs død for hans uretvishets skyld. Gudolv Smørtik døde i 1226. Her kan du lese mer om ham.