Billingstad og Nesøya, uler og is

Hva Billingstad betyr er det ingen som vet. Bilianstaðir var kanskje stedet til Bilian? Eller kanskje det kommer fra billing, et gammelt ord for tvilling? Billingstadgården setret på Haugsvollen i Vestmarka. Høksvollen sa folk før. Setra er en av de eldste setrene i Vestmarka og den største: I 1774 var det kuer fra ni gårder der. Fra Asker var det Billingstad og Åstad.

Setertiden i Asker og Bærum begynte rundt Skoklefallsdagen 3. juni. Da var våronna slutt og folk og fe kunne dra til seters for å gjøre seg fete. I gjeter-skauen var det mye skummelt for en liten gjeterunge, både ulv og bjørn, tusser og troll. Og hulder, eller uler som folk i Asker og Bærum sa i gamle dager. Ulera hadde kurumpe under stakken og fine fete kuer med gull-knotter på horna. Hadde du huldreku manglet du aldri melk. På Haugsvollen var det en budeie som het Kaffi-Kari. En gang fikk hun nesten tak i en huldreku.


Kaffi-Kari og huldrekua

På Haugsvollen var det ei seterkjerring som hette Kaffi-Kari. En St. Handsdag var det ei stor feit bjelleku med fin og grann låt i bjella som hadde kømmi inn i fokken hennes. Det var ei av kyra tel Ulera det, som kom fram på midtsommer-dagen. Om hu bare hadde hatt noe a sølv eller stål og fått kasta over ryggen på ei huldreku, da hadde kyra blitt hennes. Men Kaffi-Kari hadde verken sølv eller stål. Og rett som det var så hadde kua blitt borte i en tåkedott. 

Nesøya er øya utenfor Nesgården. Fra 1300-tallet til 1663 vokste Nessøe Hoffuidtgaard seg rik og mektig og var sentrum i det store Nesøe goedtz, det største godset i hele det sønnenfjellske Norge med over 100 gårder og gårdsparter fra Høvik til Drammen. Her kan du lese mer om eierne og historien.

Utover 1800-tallet var det isdrift på Nesøya. Før folk fikk frysere og kjøleskap trengtes det is for å oppbevare mat om sommeren.

Fruene i Christiania fikk is fra Asker til is-skapene sine. Bryggerier, restauranter og fiskemarkeder i England og andre land - ja, helt til Middelhavet og Algerie og Tunis fikk is fra Asker.

Den første lasten med is fra Norge ble sendt til London i 1822. Isdriften fortsatte til rundt 1950, med topp i 1898 med 500 000 tonn. På den tiden var Norge verdens største iseksportør.


Isdriften i Asker begynte i 1852. I 1875 var det 48 ishus i Asker som eksporterte 40.000 tonn is! Steder med kald vinter, rent godt vann i små dammer nær kysten og billig arbeidskraft - sånn som Asker - kunne tjene gode penger i å selge is. Nesøytjernet var spesielt fint, og Nesøya var Askers største iseksportør.

Isskjæringa begynte etter jul. Da var isen tykk og fin, den måtte være minst 12 tommer, men gjerne 24 tommer. Det kunne være 200 mann og 40 hester som jobbet med isskjæring på Nesøya. Isen ble saget ut i blokker på opp til 60 x 60 cm. Det var tungt arbeid å være isskjærer, men verre for han som holdt i andre enden av saga, som folk sa. Isblokkene ble fraktet med hest eller på renner til Kalkbukta, Tobakkshølet og Hestsund. Der ble de lastet på skip eller eller lagret i ishus med tykke lag sagflis til isolering til sommeren. Et av ishusene het Helvede.

Isen må være fri for tobakksaus, thi den skal selges til lorder i England, het det, og være så klar at dronning Victoria i England kunne lese avisen The Times gjennom den. Derfor var det forbudt å spytte snus og skrå på isen. Her kan du lese mer om isskjæringa på Nesøya.

Bilder: Huldra, Th. Kittelsen 1891-92. Isskjæring på Smedstaddammen, Anders Beer Wilse, 1912.